TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 2001 • 38 • 1141 - 1148 SOSIAL FOBI 1141
En kognitiv modell for behandling av sosial fobi:
Kliniske erfaringer
Finn Magnus Borge, Asle Hoffart, Svein Myklebust og Gro Nore
Modum Bads Nervesanatorium, Vikersund
A cognitive model of social phobia:
Clinical observations
Theoretical and therapeutic principles of treating
social phobia based on Clark and Wells`s model are
presented. The model emphasises the influence of an
attentional shift to self-focus and other safety seeking
processes as maintaining factors of the disorder. Anot-her
contributing factor is cognitive processing before
and after entering a social situation. Reducing safety
seeking strategies seems to be necessary for making the
patients change their beliefs. Untreated, these pati-ents’
beliefs remain unchanged over years regardless of
absence of the feared events. Limitations of existing
cognitive treatment programs are discussed and some
preliminary but promising clinical observations are
reported.
Innledning
Sosial fobi dreier seg om frykt for å handle uaksep-tabelt
og derved dumme seg ut og bli ydmyket når
en er sammen med andre. Lidelsen er blant de hyp-pigst
forekommende av angstlidelsene. Internasjo-nalt
er det funnet livstids-prevalenser varierende
mellom 7.1% og 13.3% (ref. i Gråwe & Nordahl,
2000). Det foreligger ikke tilsvarende oversikter
nasjonalt.
Tilstanden kan være invalidiserende etter som
angsten for andre menneskers kritiske granskning
vil ramme personen såvel i fritid som i skolesam-menheng
og arbeidsliv. Mange unge kvier seg for å
begynne på utdanning som de vet medfører arbeid i
grupper og stadig samvær med andre mennesker. I
yrkesaktiv alder kjenner de presset gjennom daglige
utfordringer i form av møter, konferanser og lun-sjer
der de føler seg utilstrekkelige og underlegne
overfor sine kolleger.
Mange har ikke mulighet til å unnvike de for
dem så skremmende situasjonene. Trass i at de sjel-
den faktisk får de negative reaksjonene fra andre
som de frykter, opprettholdes angsten like heftig,
ofte i årevis. Hvorfor er sosial fobi så robust mot
endringer hos mennesker som folk flest vil oppfatte
som upåfallende og alminnelige?
I denne artikkelen vil vi sette søkelyset på proses-ser
som kan bidra til å opprettholde sosial fobi. Inn-ledningsvis
skal vi si noe om hvilke rammer våre
erfaringer er gjort innenfor.
Angstbehandlingen ved Modum Bads Nervesan-atorium
har siden 1973 hovedsakelig vært rettet
mot å hjelpe mennesker som har panikklidelse og
agorafobi. I den kliniske hverdagen møter en mange
med agorafobi som også har sosial fobi. Utgangs-punktet
for den nåværende angstbehandlingen er
den kognitive modellen for panikklidelse som ble
utviklet i Oxford på 80-tallet (Clark, 1986; Clark &
Salkovski, 1987). Denne modellen er blitt tilpasset
pasienter med agorafobi i en institusjonssammen-heng
(Hoffart et al., 1993). Behandlingsmodellen
har kontinuerlig blitt fulgt opp av forskning for å
evaluere effekten og for å undersøke medierende
prosesser for endring (Hoffart, 1995, 1998). Denne
forskningen viser at tre av fire som har gjennomgått
behandling i angstgruppe etter den kognitive model-len
for panikklidelse, har hatt utbytte av tilbudet.
Pasienter med sosial fobi har ikke hatt et like
godt utbytte. De synes å ha mindre nytte av atferds-eksperimentene.
Ved atferdseksperimenter er det et
mål at pasientene eksponerer seg i de sosiale situa-sjonene
som de finner belastende og som de ellers
lider seg gjennom eller unnviker. Hensikten er at de
får gjort nye erfaringer som ikke innfrir deres verste
spådommer. Dette antas å svekke angsten for og
overbevisningen om at de vil dumme seg ut og bli
oppfattet som latterlige, udugelige eller svake i
andres øyne.
Imidlertid viser det seg at selv om personene ytre
sett kan ha opptrådt upåfallende, og således skulle ha
lagt et solid grunnlag for å ha fått avkreftet de dystre
spådommene, lever sosialangsten videre i beste vel-