Informasjonssenteret Hieronimus stilte disse spørsmålene 31.07.2013 til FrP om uføretrygdens fremtid med FrP i regjering:

1. Vil det om FrPs politikk vinner frem etter valget 2013 oftere enn i dag skje at uføretrygdede med angst og depresjon (eller andre psykiske lidelser) mister uføretrygden?
2. Vil det bli vanskeligere for personer med angst og depresjon (eller andre psykiske lidelser) å få innvilget uføretrygd?
3. Slik vi har oppfattet det, vil FrP kjempe for at pensjonister skal få samme inntektsøkning som det yrkesaktive får. Gjelder dette også uføretrygdede?
4. Vil det fortsatt være mulig å tjene en del utenom full uføretrygd, og i så fall, hvor mye?

Her følger FrPs svar 06.08.2013 på spørsmålene ovenfor fra Hieronimus:

Fremskrittspartiet takker for henvendelsen, og nedenfor følger svar på spørsmålene samlet.

Fremskrittspartiet er bekymret over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager og sykdom. Vi prioriterer derfor en styrking av tilbudet i psykiatrien. Mens alle partier lenge har hatt ambisjoner om økt satsing på dette feltet, faller stadig flere ut av utdanningsløp og arbeidsliv som følge av sine plager.  Behandlingstilbudet må tilpasses den enkelte pasient.

Vi hører stadig fra regjeringshold at med Frp i regjering, så  vil det bli kutt i uføretrygd og uføreytelser. Vi har ikke sagt at det skal kuttes i uføretrygd, ei heller at det skal bli vanskeligere for noen grupper å få innvilget varig uføretrygd. Frp er også opptatt av at de som vil og kan arbeide, uansett arbeidsevne, skal få muligheten til å få dette utprøvd. Vi får mange henvendelser fra mennesker som gjerne vil jobbe, men som i stedet opplever å bli henstilt til en passiv trygdetilværelse, mot sin vilje. Det må skilles mellom de som kan og vil arbeide, og de som er for syke til å delta i arbeidslivet.

Fremskrittspartiet har vedtatt følgende på Landsmøtet 2013:

·         Vi vil fjerne avkortningen i uførestønaden for gifte og samboende.  Dagens behovsprøvde ordning med barnetillegg beholdes, men vi vil innføre et øvre tak på hva man kan få i uføretrygd, inkludert barnetillegg.

·         Det må innføres en langt mer fleksibel gradering for å komme inn i uføreordningen, og nedre grense settes til 20 % uførhet. NAV skal ha plikt og ansvar til å følge opp brukerne og gi den nødvendige bistand og veiledning slik at en eventuell restarbeidsevne kartlegges med jevne mellomrom og utnyttes.

·         De som ikke har hatt lønnsinntekt, eller som har hatt for lav inntekt til å gi opptjening over minstenivået, skal sikres en minsteytelse i uførestønaden som det går an å leve av.

·         De uføre skal ha samme kjøpekraftsutvikling som de yrkesaktive. Vi vil videre arbeide for at fribeløpet i ny uførestønad økes.

·         FrPs utgangspunkt er at ingen under 40 år skal ha varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart, at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet. De unge skal i stedet ha en sammenhengende støtte og tålmodig innsats i et utviklingsløp.

·         Unge uføre som det derimot er helt åpenbart at ikke kan delta i arbeidslivet, og som er født ufør, eller blitt minst 80 % uføre før fylte 26 år, skal sikres ytelsen ung uføre. Vi vil øke tilleggspensjonsopptjeningen for disse.

Vennlig hilsen

Wenche Storsveen Bjerke

Politisk rådgiver

Arbeids- og sosialfraksjonen

Om uføretrygd og psykiske lidelser

Det er tre punkter i svaret deres (hvorav pkt. 2) og 3) under fra vedtak på landsmøtet 2013) som gir oss grunn til bekymring:

1)

«Vi får mange henvendelser fra mennesker som gjerne vil jobbe, men som i stedet opplever å bli henstilt til en passiv trygdetilværelse, mot sin vilje.»

2)

«NAV skal ha plikt og ansvar til å følge opp brukerne og gi den nødvendige bistand og veiledning slik at en eventuell restarbeidsevne kartlegges med jevne mellomrom og utnyttes.»

3)

«FrPs utgangspunkt er at ingen under 40 år skal ha varig uførestønad, med mindre det er helt åpenbart, at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet. De unge skal i stedet ha en sammenhengende støtte og tålmodig innsats i et utviklingsløp.»

Ad pkt. 1)

Det er fint at dere vil gi alle som gjerne vil arbeide mulighet til det, men det er svært viktig å få understreket at også blant mennesker med angst og depresjon er det mange som ikke klarer å arbeide. Det sies så lettvint nå for tiden fra myndigheter, politikere og andre at det for denne gruppen bare er å «arbeide seg frisk». For noen er det riktig, men for mange er det _ikke_ riktig – de er så tynget av angsten sin at det blir uforenlig med arbeid. Noen våger ikke engang gå ut av huset.

a)      Vil FrP ta hensyn til denne gruppen av psykisk syke (og psykisk syke for øvrig), og skjerme dem mot langvarig press for å arbeide i de tilfeller pasienten selv, og/eller dennes fastlege, psykolog eller psykiater ser at arbeid ikke er helsemessig forsvarlig?

Dette er ikke ment til hinder for dem som ønsker å arbeide (uavhengig av arbeidsevne) – at disse skal få alle muligheter til det.

Ad pkt. 2):

a) Hva ligger det i at «eventuell restarbeidsevne kartlegges med jevne mellomrom og utnyttes»?

b) Betyr det at personer som har fått varig uføretrygd skal kontrolleres for å se om de er blitt litt friskere?

Det vil i så fall innebære en mistenkeliggjøring og overvåking som vil føre til mye angst blant uføretrygdede med psykiske lidelser for at de skal få redusert trygden og bli presset til arbeid de ikke klarer. Det må tas hensyn til at mennesker med angst og depresjon bekymrer seg og lider under bekymringene selv om de ikke har gjort noe galt og selv om det egentlig er liten sjanse for at noe fryktelig vil skje.

Det eneste som kan gi trygghet for denne gruppen av varig uføretrygdede er at de er sikret mot å få noe påtrykk fra NAV om å komme ut i arbeid, for det vil virke mot sin hensikt. Mennesker med psykiske lidelser er følsomme for press og belastninger. Vi mener at den beste løsningen er å ha det slik som i dag for varig uføre: At man må ta initiativ selv til å be om arbeid via NAV, hvis den kroniske sykdommen og arbeidsevnen har bedret seg. Å ha et press på seg på å komme seg, kan virke psykisk nedbrytende for mange.

Jeg håper dere kan avklare hva som ligger i dette punktet.

c) Hvis det er bare blant personer på arbeidsavklaringspenger (og ev. sykelønn) det skal kartlegges restarbeidsevne – hvordan skal det foregå i praksis?

d) Er det pasientens fastlege, psykolog eller psykiater som skal kartlegge restarbeidsevnen, er det trygdeleger som jobber på oppdrag fra NAV eller skal kartleggingen gjøres via attføringsbedrifter?

Ad pkt. 3):

Når det gjelder forslaget om at de under 40 år (som hovedregel) ikke skal få varig uføretrygd, håper vi i Informasjonssenteret Hieronimus at dere i FrP revurderer dette, for det kan sette mange med angst og depresjon (og andre psykiske lidelser) i en umulig situasjon.

 […]

For en god del av disse er varig uføretrygd fra ung alder en helt nødvendig løsning. Kronisk sykdom er ikke noe som bare rammer eldre.

Vi ber derfor dere i FrP om at dere revurderer punktet om en 40-årsgrense for varig uføretrygd, da dette vil gjøre livet enda vanskeligere for både en god del av dem med kronisk angst og depresjon (som grovt misvisende blir omtalt i mediene som «lettere psykiske lidelser») og øvrige varianter av psykiske lidelser. Vi ber også om at dere revurderer punktet om jevnlig kartlegging av restarbeidsevne, som i tillegg til å medføre mye byråkrati og unødig bruk av ressurser i helsevesenet, vil påføre mange enda mer angst og fortvilelse.

Med vennlig hilsen […]

Her følger FrPs svar 28.08.2013 på spørsmålene fra Informasjonssenteret Hieronimus ovenfor:

Svar punkt 1

Jeg vil understreke at FrP ønsker et tett oppfølgingsprogram. Vi er klar over at en del med psykiske lidelser ikke kan gå rett ut i arbeid. Oppfølging for disse kan være behandling og rehabilitering, og at man viser denne gruppen mer tolmodighet enn hva som gjøres i dag. Vår erfaring er at når man først har fått uføretrygd blir det også vanskeligere å få oppfølging. FrP aksepterer ikke å gi opp mennesker, derfor vil vi vie dem mer tolmodig innsats og oppfølging. I tillegg har vi også sagt at disse skal få en egen ytelse på samme nivå som uføretrygden. Ja, vi har tatt hensyn til denne gruppen.

Svar punkt 2

Det som menes er at vi ønsker en mer fleksibel gradering av uføretrygden. I tillegg at man vurderer uføregraden med jevne mellomrom. Dagens system innebærer ingen vurdering av uføregraden. Et menneskes helsetilstand kan endres og det tar FrP hensyn til.

Svar punkt 3

FrP vil kontinuerlig lytte til de som har skoen på. Skulle det vise seg at vi er på feil spor er vi alltid åpen for å revurdere våre standpunkt. Vår intensjon er å lage politikk som gir en enklere hverdag for folk flest. Gjør også oppmerksom på vi også har fått mange tilbakemeldinger fra fagmiljø som støtter dette forslaget.

Håper dette var svar på dine spørsmål.

Med vennlig hilsen

Robert Eriksson

Stortingsrepresentant (FrP)