Har antidepressiva noen virkning utover placeboeffekten?
Dette tok Irving Kirsch, Ph.D., (og Guy Sapirstein, Ph.D.) opp i artikkelen "Listening to Prozac but Hearing Placebo: A Meta-Analysis of Antidepressant Medication" i 1998 i tidsskriftet Prevention & Treatment 26. juni 1998. Kirsch mener antidepressiva bare virker via placeboeffekten.
Svarene han fikk er linket til under resymeet nedenfor. Deretter følger flere artikler av Irving Kirsch og et innslag på 60 Minutes/CBS News der han og flere andre er intervjuet. Til slutt tar vi med et innlegg fra Aftenposten av Anders Solli Sal som imøtegår Irving Kirschs påstander.
Her er resymé av artikkelen:
ABSTRACT
Mean effect sizes for changes in depression were calculated for 2,318 patients who had been randomly assigned to either antidepressant medication or placebo in 19 double-blind clinical trials. As a proportion of the drug response, the placebo response was constant across different types of medication (75%), and the correlation between placebo effect and drug effect was .90. These data indicate that virtually all of the variation in drug effect size was due to the placebo characteristics of the studies. The effect size for active medications that are not regarded to be antidepressants was as large as that for those classified as antidepressants, and in both cases, the inactive placebos produced improvement that was 75% of the effect of the active drug. These data raise the possibility that the apparent drug effect (25% of the drug response) is actually an active placebo effect. Examination of pre–post effect sizes among depressed individuals assigned to no-treatment or wait-list control groups suggest that approximately one quarter of the drug response is due to the administration of an active medication, one half is a placebo effect, and the remaining quarter is due to other nonspecific factors.
Han fikk mye respons:
(hold musepekeren over de respektive titlene på artiklene og klikk én gang - linkene kan være vanskelige å skille fra teksten for øvrig)
Prozac and Placebo: There's a Pony in There Somewhere
Larry E. Beutler
University of California
Commentary on Kirsch and Saperstein
Robyn M. Dawes
Carnegie Mellon University
Her følger Irving Kirschs svar på kritikken:
Reducing Noise and Hearing Placebo More Clearly
Irving Kirsch
University of Connecticut
Nytt tilsvar fra Irving Kirsch:
On the Importance of Reading Carefully: A Response to Klein
Irving Kirsch, Ph.D.
University of Connecticut, Storrs, CT
Her følger 8 kommentarer til Irving Kirschs artikkel.
Ny artikkel fra Kirsch, fra tidsskriftet Prevention & Treatment 15. juli 2002:
The Emperor's New Drugs: An Analysis of
Antidepressant Medication Data Submitted
to the U.S. Food and Drug Administration
Irving Kirsch
University of Connecticut
Thomas J. Moore
The George Washington University School of Public Health and Health Services
Alan Scoboria and Sarah S. Nicholls
University of Connecticut
Resymé fra artikkelen over:
ABSTRACT
This article reports an analysis of the efficacy data submitted to the U.S. Food
and Drug Administration for approval of the 6 most widely prescribed
antidepressants approved between 1987 and 1999. Approximately 80% of the
response to medication was duplicated in placebo control groups, and the mean
difference between drug and placebo was approximately 2 points on the 17-item
(50-point) and 21-item (62-point) Hamilton Depression Scale. Improvement at
the highest doses of medication was not different from improvement at the
lowest doses. The proportion of the drug response duplicated by placebo was
significantly greater with observed cases (OC) data than with last observation
carried forward (LOCF) data. If drug and placebo effects are additive, the
pharmacological effects of antidepressants are clinically negligible. If they are not additive, alternative experimental designs are needed for the evaluation of antidepressants.
Resymé av artikkelen over:
Conclusions
Drug–placebo differences in antidepressant efficacy increase as a function of baseline severity, but are relatively small even for severely depressed patients. The relationship between initial severity and antidepressant efficacy is attributable to decreased responsiveness to placebo among very severely depressed patients, rather than to increased responsiveness to medication.
«En av de mest solgte bøker innen psykiatri de siste ti årene hevder at virkningen av antidepressiva skyldes placeboeffekten: Irving Kirsch: The Emperor's New Drugs (2009).
[...]
Allerede tidlig i boken er det flere elementære feilslutninger. For det første kan man ikke av en snittverdi for flere tusen personer anta at verdien gjelder for hver enkelt. Noen kan være svært mottagelige for placebo, andre ikke, og man kan fremdeles få samme resultat. Dette gjelder også medisinens virkning. Kirsch ser bort ifra slike variasjoner.
For det andre antar Kirsch at man enkelt og greit kan regne ut placeboeffekten ved å ta resultatet for medisin+placebo, minus medisin. Derved får man placeboeffekten. Dette forutsetter at faktorene er additive, noe de trolig ikke er.
Kirsch er også blitt kraftig kritisert for dårlig metodologi, som punktene ovenfor og for utvalgsskjevheter i analysene hans. Men merkelig fraværende er en forklaring på hvorfor antidepressiva funker.
[...]
Hva er de moderne antidepressiva? De er alle svake varianter av såkalte psykoaktiva, der virkestoffene er kjemisk beslektet med visse rusmidler, som MDMA, bedre kjent som ecstasy. Sånn sett fungerer de helt motsatt av depresjonen. De aktive stoffenes virkninger inkluderer økt velvære og energi, oppstemthet og lykkefølelse.
Dette aspektet har både kritikere og forsvarere av antidepressiva neglisjert. Det er min overbevisning at her er forklaringen på den antidepressive virkningen. Den finnes ikke i biokjemien alene. Og denne hypotesen passer Kirschs kritikk perfekt. Kirsch hevder altså at den eneste mulige forklaringen på hvorfor vidt forskjellige medisintyper har lignende antidepressiv effekt må være placebo. For til tross for deres forskjeller har de alle bivirkninger. Men i sin oppramsing av bivirkninger ser man hva han gjør galt. Han nevner utelukkende negative bivirkninger. Men felles for disse forskjellige medisintypene er at de alle gir en viss rus. (Kirsch sammenligner dem tross alt med beroligende, smertestillende og ulike stimulanter.)
Forklaringen ligger ikke i at registreringen av bivirkninger øker placeboeffekten. Den ligger i de positivt opplevde virkningene. Og det er disse virkningene som kan hjelpe et sinn som har kjørt seg selv ned i kjelleren. Endelig å føle glede igjen etter månedsvis uten gir et solid løft.»
