Når legemidler benyttes i behandling av depresjon, velges det et SSRI-preparat i to av tre tilfeller. Salget av disse midlene økte hvert år fra 1990 til 2003. De benyttes både ved depresjon, angst og en rekke andre psykiske lidelser.
Publisert: 24.01.2006 10:06:50 Oppdatert: 01.02.2006 11:20:43
Nasjonalt Folkehelseinstitutt"

De vanligste behandlingsmetodene for angst og depresjon er ulike former for psykoterapi, medikamenter, samt elektrokonvulsiv terapi (ECT) ved alvorlige depresjoner. Det første SSRI-medikamentet ble godkjent i Norge i 1990, men først med SSRI-middel nummer to (paroxetin; Seroxat) i 1993 ble SSRI-midler en hyppig brukt behandlingsmetode ved depresjon, angst og enkelte andre psykiske lidelser. SSRI står for selektiv serotonin-reopptakshemmer, ofte benyttes bare betegnelsen serotonin reopptakshemmere eller SSRI. I 2005 var salget av antidepressiva 51,6 doser per 1000 innbyggere per døgn (DDD/1000 innb./døgn). Dette er for første gang en nedgang. Nedgangen var på 0,7 % i forhold til 2004, mens nedgangen målt i kroner var 20 %.

Ulike typer antidepressiver
Legemidler mot depresjon påvirker omsetningen av signalstoffer i hjernen; serotonin, noradrenalin og dopamin. Først og fremst er det serotoninomsetningen som påvirkes, men også andre signalstoffer påvirkes i varierende grad. Enkelte midler påvirker hovedsakelig noradrenalin.

Antidepressivene deles oftest inn i tre hovedgrupper (se også figur 2):

-SSRI. De kalles også nyere antidepressiver. I mediene er de omtalt som ”lykkepiller”.
-Trisykliske antidepressiver (TCA). Disse omtales som eldre antidepressiver og som ikke-selektive serotonin-reopptakshemmere. Som for SSRIene påvirker de omsetningen av serotonin og andre signalstoffer i hjernen, men virkemåten er forskjellig fra SSRI, og bivirkningene er annerledes. De er livsfarlige i overdoser. I mindre doser benyttes de også som sovemidler og mot sengevæting.
-Andre midler. Disse virker på omsetningen av de samme signalstoffene, men virkemåten er annerledes enn for TCA og SSRI. I gruppen andre midler er det både nyere og noe eldre midler.

Virkemåten til serotonin-reopptakshemmere (SSRI)
Vanligvis skiller nerveceller ut signalstoffer til en liten spalte; et lite ”rom” mellom cellene. Rommet kalles synapsen. Her påvirker signalstoffene neste celle. Slik kan nervesignaler vandre fra celle til celle. For å økonomisere med signalstoffene, og som en del av signalreguleringen, vil ”avsendercellen” raskt ta opp igjen serotonin og andre signalstoffer gjennom såkalt reopptak. SSRI bremser dette reopptaket slik at serotonin får lengre virketid på neste celle.
I studier har en funnet lavt serotoninnivå i hjernen hos deprimerte. SSRIenes virkemåte forklares derfor med at når mer serotonin blir tilgjengelig i synapsene, letner etter hvert depresjonen. Men en må være klar over at denne framstillingen er uhyre forenklet. Verken årsakene til depresjoner eller medikamentenes virkemåte er kartlagt fullt ut.

Serotonin er et signalstoff i nervesystemet. Den presynaptiske nervecellen gir fra seg serotonin til synapserommet mellom avsender- og mottakercelle (postsynapstisk celle). SSRI hemmer reopptaket av serotonin fra synapserommet.

Virker mot depresjon og angst
I begynnelsen ble SSRIene først og fremst brukt mot depresjon, og om lag to av tre resepter på antidepressiver skrives fortsatt ut for dette (Ref Bramness J m fl). Men både SSRI og andre antidepressiver benyttes mot flere psykiske lidelser:

-Depresjon
-Ulike former for angstlidelser.
-Tvangslidelser. Gjelder noen SSRI.
-Spiseforstyrrelser av typen bulimi. Gjelder noen SSRI.
-Personlighetsforstyrrelser. Ved enkelte personlighetsforstyrrelser kan pasienten oppleve det som et gode å bruke SSRI.
-Alvorlige premenstruelle plager (premenstruell dysfori).

SSRI-midlene regnes som gode og effektive i behandlingen av flere former for psykiske plager. SSRI tas som regel over lang tid, fordi behandling av bl.a. depresjon krever tid.

Bivirkninger
De fleste vil oppleve at nyere antidepressiver har en gunstigere bivirkningsprofil enn de eldre antidepressivene. I tillegg er nyere antidepressiver ikke så giftige som gamle, og overdoser er derfor mindre livstruende. Dette er trolig bakgrunnen for det økte salget av nyere midler.
Men som alle andre medisiner har også SSRI bivirkninger. De viktigste er at man kan oppleve en viss angst, uro eller rastløshet i begynnelsen av behandlingen. Derfor gir mange leger det råd at en bør trappe opp behandlingen sakte, til tross for at det da vil ta noe lengre tid før virkningen kommer.
Noen får kvalme, treg mage, diaré eller andre symptomer fra mage/tarm kanalen. Noen får seksuelle bivirkninger i form av nedsatt seksuell lyst, forsinket eller manglende utløsning.
Bivirkningene er ofte forbigående. For noen vil det dog være riktig å bytte til et annet middel.

Sluttesymptomer
Når behandlingen med SSRI skal avsluttes, bør legemiddelet trappes ned og avsluttes i samarbeide med behandlende lege, også hvis en slutter fordi en er skeptisk eller blir redd for bivirkninger. Enkelte rapporter viser at brå slutt på behandlingen kan gi raskt tilbakefall av de symptomene en hadde. Også andre symptomer kan komme hvis en slutter over for kort tid, for eksempel angst og panikksymptomer. Noen får mer diffuse nevrologiske symtomer som følelsen av støt i kroppen. Slike reaksjonene kommer av for rask nedtrapping og har ingenting med avhengighet i vanlig forstand å gjøre.
Både bivirkninger og sluttesymptomer vil ellers variere mye fra person til person, og gir oftest mest utslag de første en til to ukene.
Også fosteret kan få slutte-symptomer etter fødselen hvis mor har fått behandling med SSRI i svangerskapet. Behandling med antidepressiver under svangerskap og amming bør bare skjer etter nøye overveielse fra behandlende lege.

SSRI og selvmordsfare
Ved all depresjonsbehandling letner ulike deler av depresjonen på ulike tidspunkter. For eksempel er det ikke uvanlig at man får tilbake noe initiativ og virketrang før man egentlig er i noe bedret humør. Denne forskjellen i bedring er kjent fra all medikamentell depresjonsbehandling gjennom tidene. Det kan føre til økt selvmordfare i begynnelsen av behandlingen. På den annen side antas det at ubehandlet depresjon er en meget viktig grunn til selvmord. Derfor bør en alltid behandle depresjoner av en viss styrke.

I 2003 sendte europeiske og etter hvert norske legemiddelmyndigheter ut en advarsel mot bruk av SSRI-preparater hos barn og unge under 19 år. Dette ble gjort på bakgrunn av rapporter om fare for selvmordstanker og -handlinger hos yngre. Det er ingen enkel sammenheng mellom slike tanker, handlinger og faktisk selvmord. Men slike tanker og handlinger skal tas meget alvorlig. Pårørende bør derfor ta kontakt med helsevesenet hvis de opplever dette hos barn og unge som er under behandling.

Bruken av SSRI i Norge
Salget av antidepressiver har økt hvert år siden det første SSRI-middelet kom på markedet i 1990. Salget tok av med paroxetin (Seroxat) i 1993 og fortsatte å øke fram til 2002. Paroxetin har de siste årene mistet sin dominerende stilling til fordel for nye virkestoffer som citalopram og escitalopram.

SSRI-salget økte særlig mye i 1994-96, men flatet ut i kjølvannet av medieoppslag om bivirkninger en periode i 1997-98. Senere fortsatte salget å stige igjen fram til 2002.

Flest kvinner
Kvinner rammes av depresjon hyppigere enn menn. I befolkningen antar en at hvert år har ti prosent av voksne kvinner og fire prosent av voksne menn i aldersgruppen 18-64 år symptomer som indikerer en alvorlig depresjon. Særlig hos kvinner øker forekomsten av depresjon med alderen.
Salgstallene for antidepressiver viser at kvinner bruker antidepressiver oftere enn menn. Omtrent hver 20. mann (5,3 prosent) og hver tiende kvinne (9,3 prosent) i alderen 20-69 år fikk forskrevet minst én resept på antidepressiver i 2004.

Eldre
Bruken av antidepressiver er om lag dobbelt så høy blant 75-åringer som hos 35-åringer. I aldersgruppen 60-79 år brukte i gjennomsnitt 13 prosent av kvinnene antidepressiver i 2004, og hos kvinner over 80 år var det 15 prosent som brukte slike medisiner. Tilsvarende tall for menn var sju og ti prosent.
Om lag halvparten av eldre som fikk antidepressiver, fikk et SSRI-preparat. Denne fordelingen mellom SSRI og TCA skyldes muligens at eldre har brukt et TCA-preparat tidligere, og derfor fortsetter med samme preparat. Siden TCA kan ha mer uheldig bivirkningsprofil enn SSRI, anbefales det at også eldre benytter SSRI. Men TCA har som bivirkning at man blir noe søvnig. For eldre deprimerte kan det derfor være aktuelt å benytte TCA som sovemedisin.

Yngre
I aldersgruppen 15-19 år hadde mer enn én av 50 (2,2 prosent) fått utlevert et antidepressivum de siste 12 månedene, viser tall for 2004. To av tre var jenter, det er i samsvar med utenlandske undersøkelser. Åtte av ti fikk et SSRI-preparat.

Datakilder og registre ved Folkehelseinstituttet
Salg av medisiner til apotek registreres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, disse opplysningene gir grunnlag for statistikken om legemiddelforbruket i Norge. Fra 1. januar 2004 har instituttet i tillegg ansvar for Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister.