Psykiatrien i Bergen er først ute i Norge med å utdanne og ansette personer som er eller har vært psykisk syke. - Vi har nyttig erfaring å bidra med overfor pasienter og ansatte, sier André Nilsen

Levende erfaringer skal styrke psykiatrien. Innen rusomsorgen har man i flere år engasjert tidligere rusmisbrukere. Nå følger psykiatrien etter ved å utdanne og ansatte personer som sliter, eller som tidligere har vært psykisk syke.
- Jeg slet i mange år med angst og depresjoner. Nå er jeg kvitt panikkangsten og fungerer bra. Derfor vil jeg gjerne være med på å bidra og hjelpe andre, sier André Nilsen.
Sammen med fjorten andre personer som alle har vært psykisk syke, gjennomgår Nilsen nå et åtte måneders utdannings- og praksiskurs.
- Dette er folk som har kjent det på kroppen. De skal være rollemodeller, vise at det er mulig å gå inn og gjøre en jobb, enten man har slitt med angst, depresjon eller annet. De har et annet ståsted, kan være bedre på innlevelse og forståelse i forhold til dem som de skal møte, sier prosjektleder og psykiatrisk sykepleier Jens Jacob Lund ved Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF).
Elevene vil vekselvis ha teoriundervisning og være utplassert i dagsenter, bofellesskap eller ved distriktspsykiatriske sentre. Her vil de jobbe som miljøarbeidere.
Prosjektet "Medarbeidere med brukerbakgrunn" (MB) er iverksatt av Aetat ved hjelp av statlige psykiatrimidler. Opplegget bygger på en dansk modell.

Møtte veggen.
Torunn Helland møtte veggen med et brak for syv år siden. Hun var fullstendig utbrent, men føler seg nå bra igjen og ønsker å satse på en fremtid som ansatt innen psykiatrien:
- Hvordan tror du pasientene vil reagere i møte med dere?
- Vi representerer en gruppe som har høstet verdifull erfaring. Jeg er fullstendig klar over hvordan det er å ligge nede i gjørma, men det er lys og håp der fremme. Og det er noe av det viktige jeg skal formidle. Noen vil nok synes det er bra å møte noen som har samme erfaring, andre vil kanskje være mer tilbakeholdne, sier Helland.
Både Helland og Nilsen er opptatt av å ufarliggjøre begrepet "psykisk syk", som de fremdeles mener det hefter en del fordommer ved.

Spent helsestatsråd.
- Dette er spennende. Både i opptrappingsplanen for psykisk helse og i lovverket for helseforetakene er det lagt stor vekt på å bringe brukernes egne erfaringer tilbake til tjenesten, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.
Hun påpeker at tiltaket i Bergen er viktig for stadig å kunne gi et bedre tilbud til brukerne innen psykiatrien.
- Vi kjenner litt til dette fra England og Danmark, og jeg hilser utprøving av dette i Norge velkommen. Jeg vil følge spent med på de erfaringer som gjøres, sier Brustad.

Bygger bro.
- Vi kan forstå pasientene på en annen måte enn de som har lest seg til erfaring og kunnskap. Vi kan også fungere som bro mellom pasient og helsepersonell, noen pasienter vil kanskje lettere åpne seg for oss, fordi det er en del personer som vegrer seg i møte med autoriteter, sier Nilsen.
- Det viktigste opptakskravet er at man er eller har vært psykisk syk. Personer i en akuttsykdomsfase kan ikke delta, sier prosjektleder Lund.
Prosjekt "MB" har flere formål; å få folk med psykiske helseproblemer tilbake i arbeid, å bringe inn en annen type kompetanse, "de levede erfaringer", å gi nye impulser til personalet i psykiatrien og til slutt å skape større åpenhet om psykisk sykdom. I Norden er det kun Århus i Danmark som har tilsvarende utdanningstilbud. Her har man utdannet MB'er i fem år, og prosjektet betegnes som svært suksessfullt. Til høsten starter prosjektet opp i Bærum, og flere kommuner følger trolig etter.
- Vi tror også at de kan påvirke holdningene i psykiatrien og skape økt åpenhet om psykisk sykdom og bidra til å slette det veldige skillet mellom "frisk" og "syk", avslutter Lund.

Kommentar fra Hieronimus
I 1998 var Hieronimus, Mental Helse og Institutt for samfunnsmedisin ved UiB, med støtte fra Norges Forskninsråd, på studietur i Birgingham og Nottingham i England hvor dette prosjektet var ett av flere vi så på. I rapporten vår fremhevet vi at dette, sammen med flere gode tiltak kunne være verdt å utrede. Vi vil følge dette prosjektet nøye for å se hvordan det går. Ikke minst siden vi aldri har hørt et ord etterpå om hvorvidt dette hadde interesse eller ikke før det plutselig var blitt en realitet. Brukermedvirkning er en fin ting hvis intensjonene er de rette. Tvi tvi