Nina Karin Monsen, "Det kjempende mennesket, maktens etikk"

Den store nålevende filosofen har skrevet et verk av dimensjoner, selv om hun patetisk nok ikke er så anerkjent i Bergen by som hun burde være. En profet blir som Jesus Kristus ikke anerkjent i sin levetid i sin hjemby, misunnelsen er for stor til det.

Det er en bok om livsmestring, om å gjennomskue maktmisbrukerne, om å ta makten over seg selv tilbake, om verdighet og om å være en selvstendig integrert person, den myndige person. , i motsetning til de ubalanserte som enten er massemennesker eller overdrevet individualister, kverulantene. For henne handler det om den gyldne middelvei, som hun har etter Aristoteles, om likevekt og om å sette grenser , om å ikke tillate at andre invaderer deg og misbruker deg. Boken handler meget om å bli intellektuelt og emosjonelt moden, om å tenke selv, men å beholde kontrollen over sitt eget liv.

Det er en nyttig bok for mennesker med psykiske problemer pga den kampånd for livet selv som hun inspirerer til. Den handler om maktbegrepet som nødvendigvis ikke er av det vonde. For henne er maktmisbruk av det vonde, ikke makten selv.

Terningkast 7

Terje H.Lerøy