Hva kommer utbrenning av? Utbrenning er resultat av et samvirke mellom personlighet og arbeidsmiljø. På en og samme avdeling kan det være en sykepleier som er helt utslitt, mens en annen kollega trives og klarer seg bra. Dette viser at ikke bare arbeidssituasjonen er avgjørende, men at den enkeltes personlighet også er av betydning. Man kan tale om årsaksfaktorer i arbeidslivet og forhold i den ansattes personlighet.
Selve jobben er vesentlig. Arbeid med menneskers liv og død, vaktbelastning, stort ansvar og høye forventninger disponerer for utbrenning. Det samme gjelder der hvor det eksisterer et dårlig arbeidsmiljø, for eksempel på arbeidsplasser der det er mange konflikter og lite samhold, dårlig opplæring og veiledning, liten grad av handlefrihet m.m.
Når det gjelder personlighetsfaktorer, er mennesker med lavt selvbilde særlig disponert. Jo tryggere mennesker er på seg selv, jo sterkere står de til å møte skuffelser. De som har en sårbar selvfølelse, vil være avhengige av anerkjennelse og bekreftelse. Dersom de opplever kritikk på jobben, vi de raskt kunne bli utbrente.
Resultatorienterte personer med ekstreme mål står i fare for å brenne seg ut. Mennesker med store forventninger til seg selv vil lett kunne oppleve manglende samsvar mellom sine mål og de forutsetninger de har for leve opp til disse. Blir det for stor avstand mellom realiteter og idealer, er resultatet ofte depresjon.
Videre vil idealisme og medmenneskelig engasjement ofte disponere for utbrenning. Bare den som brenner for noe, kan bli utbrent. Derfor vi denne form for utslitthet ofte ramme mennesker som er idealistiske og engasjerte. Slike personer vil kunne brenne sitt lys i begge ender.
Det er gode utsikter for den som er utbrent dersom man gjør noe aktivt med problemene på et tidlig tidspunkt i prosessen. Dersom utbrenningen er kommet langt, er det gjerne nødvendig med en lang pause fra jobben. Hvile er ikke nok. Arbeidssituasjonen må gjerne bearbeides eller endres. Eventuelle konflikter må søkes løst. Psykoterapi (samtaleterapi) kan være aktuelt for å prøve å løse egne personlige problemer, for eksempel vansker med selvfølelse, urealistiske ambisjoner, problemer med å sette grenser m.m. Av og til er det nødvendig å skifte arbeidsplass. Hvis det foreligger en alvorlig depresjon, vil antidepressive medikamenter være nødvendige.
Viktigere enn å behandle er å forebygge. Dette må skje både på det arbeidsmessige og personlige plan. Når det gjelder arbeidet, kan betydninger av gode arbeidsplasser ikke sterkt nok understrekes. Mange opplever jobben som et konstant press på grunn av forgiftede konflikter, negativ kritikk og stadig avvisning. Det er viktig å skape et arbeidsmiljø hvor det er trivsel, støtte og fellesskapsfølelse.
Ledere har et særskilt ansvar og skal ikke bare sørge for et godt faglig miljø. Arbeidet med de følelsesmessige relasjoner er like viktig. På dette området er det mye som må gjøres, både i helsevesenet, i skolen og i kirken . Vektleggingen av det psykososiale arbeidsmiljø har med rette fått økt betydning i de senere år. Man har erkjent at dette er viktig og kanskje til og med lønnsomt. Paragraf 12 i arbeidsmiljøloven understreker blant annet at arbeidet skal tilrettelegges, slik at de ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Forskrift om intern kontroll som ble innført l. januar 1992 skal sikre at lover og forskrifter innen helse, miljø og sikkerhet overholdes. De nye forskriftene kan få betydning ved at de gir muligheter for å sette arbeidsmiljø og belastningslidelser på dagsorden.
Man må ikke bare satse på arbeidsmiljøet. Også den enkelte arbeiders familie og ytre livssituasjon er det viktig å være oppmerksom på. Det vil merkes på arbeidsplassen dersom en ansatt har det vanskelig på hjemmebane. Arbeidet må om mulig ikke legges opp slik at det går på bekostning av den enkelte familie. Det vil i det lange løp gå ut over arbeidsprestasjonene.
Send dine kommentarer til Hieronimus

1 Øverst til venstre i tabellen     2 Andre celle øverst i tabellen     3 Tredje celle øverst i tabellen som er laget av meg til glede for alle som vil lese denne fantastiske web-siden som tilhører Hieronimus     4 Enden av første rad
5     6     7     8
9     10     11     12
13 Nederst til venstre i tabellen     14     15     16 Siste cellen i tabellen