Her er svar frå Arbeidarpartiet 10. september 2021 kl. 16.57 om tvang i psykiatrien, og om dei meiner det same som då Støre svara Hieronimus i 2017. Me har fått løyve frå Ap til å publisera dette.
Dessverre har verken Jonas eller Ingvild sjans til å handtere e-post i desse dagar, alt går i eitt, og sjølv vi i bakkemannskapet er ganske så nedlessa.
Eg kjenner ikkje til at vi har endre syn sidan Jonas svarte deg i 2017. Eg sjekka med ein travel fagrådgivar på helse, som skriv:
Raudt svarar om tvang i psykiatrien og velferdsordningar
Her fylgjer e-posten me fekk frå Raudt torsdag 9. september 2021 kl. 09.00 om tvang i psykiatrien, psykologiske lågterskeltilbod for studentar, uføretrygd og det å retta opp velferdskutt. Me har innhenta samtykke frå Raudt til å leggja ut e-posten på nettsida vår.
Me har fått svar frå SV v/Nicholas Wilkinson, helsepolitisk talsmann, om tvang i psykiatrien. Han har godkjent at me får publisera svaret hans, som kom torsdag 9. september 2021 kl. 11.48:
Me har sendt e-post til Arbeidarpartiet på Stortinget om blåreseptordninga, sjå svaret frå dei nedst i denne artikkelen. Ap har samtykt i at dette vert publisert.
Dette var e-posten som vart send torsdag 26. august 2021 kl. 23.00:
Dette er ei sak som gjer oss svært urolege om det skulle verta ein realitet. Ruth Grung stilte eit skriftleg spørsmål i september 2016 der ho føreslo at ein berre kan få utlevert ein månads forbruk av medisinar på blå resept:
Christine Meyer skal lede utvalg om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv
Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal lage en ny utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Det skal ledes av Christine Meyer. Hun ville frata Hieronimus støtten, slik at kursene vi holder for kvinner i voldelige og vanskelige parforhold ville ha blitt nedlagt. Hun gjorde seg utilgjengelig på telefon da vi skulle forklare konsekvensene av dette.
«Rask psykisk helsehjelp (RPH) er et gratis tilbud til voksne som ønsker hjelp med lettere former for angst, depresjon, søvnvansker eller begynnende rusproblemer. Ønsker du help kan du ta direkte kontakt med avdelingen.
Tilbudet gis i en etableringsfase kun til personer i Bergenhus og Årstad.»
Hjelp fra Hieronimus/Eva Rognvik hjalp Fred Holsten tilbake som lege
I en artikkel i bladet Somnus nr. 2 2020 står det om hva som skjedde da spesialist i psykiatri og søvnmedisin, Fred Holsten, mistet driftstilskuddet og ble hjulpet tilbake av Hieronimus/Eva Rognvik.
Innbyggerservice er kommunens sentrale servicetorg og ansikt utad. Senteret har ansvaret for hovedsentralbordet til Bergen kommune. Har du spørsmål om tjenester i Bergen kommune? Innbyggerservice i Kaigaten 4 kan hjelpe deg ved personlig henvendelse, per telefon, post/e-post, chat og Facebook.
«Det er dypt problematisk og saklig sett feil å sammenligne trygdeskandalen og 22. juli, slik Svein Harberg fra Høyre og DN-kommentator Kjetil Alstadheim har gjort forrige uke.»
«Forskerne fant en økt risiko for demens ved langvarig bruk av antikolinerge legemidler generelt, men spesielt for antidepressiva, antipsykotiske midler, parkinsonsmedisiner, legemidler mot urinlekkasje og epilepsimedisiner som har antikolinerg effekt.»
Sjekk ut dette tilbudet som starter opp på Nesttun:
Ung Arena er et lavterskeltilbud hvor barn og unge kan komme å få støtte og hjelp til å takle små og store utfordringer.
Modellen er utviklet i samarbeid med ungdom og har som mål om å: - senke terskelen for å oppsøke hjelp tidlig og nå unge med behov for støtte som ikke ellers tar kontakt - sikre at unge som henvender seg får rask, lett tilgjengelig og helhetlig hjelp til rett tid og i nødvendig omfang - gjøre eksisterende tjenester og tilbud mer tilgjengelige for ungdommer
Kirkevik og Tranøy svarar leiaren i tvangslovutvalet
Debatten i Aftenposten held fram:
Arve Kirkevik og Joar Tranøy svarar leiaren i tvangslovutvalet, Bjørn Henning Østenstad i Aftenposten 29. juli 2019. Innlegget har overskrifta «Innbilt konsensus om elektrosjokk».
Psykiatriprofessor Ulrik Malt svarar Arve Kirkevik og Joar Tranøy om elektrosjokk i Aftenposten torsdag 25. juli. Innlegget har overskrifta «Elektrosjokk-debatt må være faktabasert». Han skuldar Kirkevik og Tranøy for ein «grovt uriktig påstand».
Forfatteren Thomas Erikson har bakgrunn som foreleser, coach, lederutvikler, salgstrener og forfatter. Han hadde stor suksess med boka «Omgitt av Idioter» – og kommer nå med denne boka «Omgitt av psykopater».
Alvorlig psykisk syke lever 16 år kortere enn gjennomsnittbefolkningen. Hjerte- og karsykdommer er den viktigste årsaken, ikke selvmord. Se mer om dette i artikkel fra forskning.no fra 2011.
I Le Monde diplomatique mars 2018 har psykiateren Gérard Pommier en kommentar om den voldsomme veksten i antall psykiatriske diagnoser i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) – fra 60 diagnoser i DSM-I i 1952 til 410 i DSM-IV i 1994.
Faksimile av andre halvdel av kommentaren «Patologisering av livet» til psykiateren Gérard Pommier fra Le Monde diplomatique mars 2018 ligger ved denne artikkelen, gjengitt med tillatelse. Problemet som Pommier tar opp, er også berørt i kapittel 2.5 «The definition of depression» i artikkelen «The Antidepressant Web - Marketing depression and making medicines work» i tidsskriftet International Journal of Risk & Safety in Me
Bladet «Kamille» har i denne utgaven en gripende artikkel om vold i nære relasjoner. Bladet skriver om og intervjuer voldsutsatte kvinner som har vært med i gruppene Informasjonssenteret Hieronimus driver. I kjølvannet av denne sterke og informative artikkelen vil vi minne om at vi har kurs for kvinner som lever i voldelige og vanskelige forhold i Bergen, som starter i aug/sept, i Stavanger, som starter denne våren og i Oslo, som også starter denne våren.
Bokanmeldelse: Manipulasjon – Forståelse og håndtering
Bokanmeldelse: Manipulasjon – Forståelse og håndtering
Forfatter: Grethe Nordhelle, Gyldendal Akademisk
Utgitt: 1 utgave 2009; 3. utgave 2010.
Grethe Nordhelle er faglig den mest kompetente personen i Norge til å beskrive begrepet manipulasjon, som fenomen og hvordan den manifesterer seg i våre liv.
Til tross for Nordhelles profesjonelle bakgrunn skriver hun uten akademisk arroganse eller faglige normer. Dette er en bok som kan og bør leses av alle som har interesse for å forstå relasjoner og lære seg forsvarsmekanismer og gjenkjenning av fenomenet.
Innlegg i Dagbladet: Unge går ikkje på trygd fordi dei vil
NHO vil at alle under 30 år som mottek arbeidsavklåringspengar, skal missa denne ytinga. Dette fekk dei NRK Sundagsrevyen med på 18. september 2016, i eit innslag totalt reinsa for motførestellingar.
Jeg skal fortelle deg hva som skjedde, for da får jeg presentert broren min samtidig. Han heter Simon. Ham tror jeg du vil like. Det gjør i hvert fall jeg.
Men om et par sider kommer han til å være død. Han ble aldri den samme igjen etter det.
- Med en revidering av forskriften om faste grenser for ruskjøring fortsetter vi nybrottsarbeidet innen trafikksikkerhet. Norges likebehandling av alkohol og andre rusmidler blir lagt merke til i resten av verden, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han besøkte nylig en UP-kontroll der målet var å avdekke ruspåvirket kjøring.
Helsedirektoratet arbeider med å ferdigstille nytt vedlegg 1 til førerkortforskriften (lovdata.no) – helsekrav til førerett. Det vil bli utarbeidet ny helseattest og faglig veileder til de nye reglene.
Fra bloggen til Arve Kirkevik: Om sytingen til eks-minister Robert Eriksson
17. desember 2015 hadde VGs papirutgave en stygg forside. Eks-minister Robert Eriksson begår et ondsinnet angrep på NAV-brukere: «FrP-Eriksson etter avgangen: Har fått nok av NAV-sutring». Erna Solberg tar ikke avstand fra uttalelsene da hun gjengis på P6 om saken samme dag. Artikkelen står også på VG nett med overskriften «Eriksson angriper sutrerne: – Du må slåss for å lykkes».
Regjeringen foreslår nye strafferettslige regler om personforfølgelse. Endringer av reglene mot tvangsekteskap skal gjøre det mulig å forhindre tvangsekteskap tidligere enn i dag.
Hieronimus skal pusse opp et rom, og trenger hvitmaling og sparkel. Så om du har noe liggende som tar plass – ikke kast det. Vi trenger det! Send oss en mail på hinforma@online.no eller ring på 402 33 936 så kan vi hente. Vi blir kjempeglade om noen har litt å gi bort!!
«Psykologen David Rosenhan sendte han 8 psykisk friske deltakere til ulike psykiatriske sykehus. De ble lagt inn med diagnosen schizofreni. Sykehuspersonalet oppdaget ikke at de egentlig var friske. Det oppdaget imidlertid de som virkelig var syke.»
Mer om bostøtte: Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) om hvor mange som har fått redusert bostøtten eller falt ut av bostøtteordningen som følge av at egenandel og inntektsgrensene ikke er justert
Om bostøtte: Skriftlig spørsmål fra Stine Renate Håheim (A) om hvor mange som har fått mindre bostøtte grunnet endringene i formuespåslaget og dekningsprosenten
Mental Helses svik – kronikk av forsker og psykolog Joar Tranøy
Mental Helse har en lang historie med svik overfor de innlagte i psykiatrien. Forsker og psykolog Joar Tranøy skrev en kronikk om dette i juni 2013. Utdrag fra denne:
«Mental Helse er ofte representert i kontrollkommisjonen, som er klageorgan for tvangsbruk innen psykiatrien. Det mest aktuelle eksemplet er 'Erik'-saken. Han ble lagt i belter på sykehuset Østfold Veum sammenhengende i 28 døgn. 'Erik' ble liggende flere ganger i sin egen avføring.
I et ideelt samfunn i en ideell verden er jo dette vel og bra, men det samfunnet og den verdenen eksisterer ikke. Skjønner de skal ha bukt med ruspåvirket kjøring og misbruk – og all respekt for dette.
Nettsted som handler om psykopater og psykopati, bl.a. om kjennetegn på dette. Av personer med erfaring med psykopater.
Uførereforma – innlegg i Klassekampen av Arve Kirkevik
Innlegget under streken nedanfor står på trykk i Klassekampen i dag, måndag 8. desember 2014. Det er lagt ut her på hieronimus.org med løyve frå kronikk- og debattredaktøren i avisa.
Pårørende til noen med sosial angst eller kjenner noen som er det?
I forbindelse med et metodefag som mastergradstudent i psykologi, har jeg utviklet et spørreskjema. Spørreskjemaet er til pårørende av personer med sosial angst, og spør om ulike ting pårørende kan gjøre på grunn av personens sosiale angst. Spørreskjemaet er helt anonymt og tar kun fem minutter å svare.
Håper du har mulighet til å svare dersom du er pårørende, eller om du kan videresende linken dersom du kjenner noen som er det.
Sissel Gran & Nora Skaug
HEKTA på et håp om kjærlighet.
Aschehoug
Nora treffer Frank på en fest. Frank blir betatt, Nora blir smigret. De innleder et forhold. Men Frank er vanskelig å bli klok på. Noen ganger er han varm og nær, andre ganger virker han uinteressert. I løpet av kort tid befinner Nora seg på en emosjonell berg-og-dal-bane, på jakt etter Franks hengivenhet.
Brukerstyrt personlig assistent (BPA) er diagnoseuavhengig
Denne e-posten fra Helse- og omsorgsdepartementet (gjengitt med tillatelse) viser at BPA også kan tilbys mennesker med invalidiserende angstlidelser:
Eva Rognvik!
Det vises til din e-post av 8. juli 2014 med spørsmål om brukerstyrt personlig assistent (BPA) også er et tilbud for mennesker som lider av invalidiserende angst og agorafobi, og som ikke klarer å gå alene ut og bort fra hjemmet.
Om Hieronimus sitt engasjement for kvinner i voldelige parforhold
Om Hieronimus sitt engasjement i bekjempelse av vold mot kvinner:
Hieronimus er opprinnelig et selvhjelpssenter for mennesker med angst og depresjon. Vi har holdt på med dette siden 1985 – den gangen kalte vi oss Bare Angst. I mange av gruppene vi har hatt har det ofte vært en eller flere som i tillegg til angstproblematikk også har fortalt at de sliter med vold eller psykisk mishandling fra partner. De gangene det har vært flere med disse problemene, og det er blitt åpnet opp og snakket om har det hjulpet.
- Når han har slått deg gråter han – han sitter og ber deg om tilgivelse og hulker fordi ha har det så vondt siden han slo deg. Det er ikke uvanlig at du sitter og trøster ham og tørker tårene hans slik at han skal ha det bedre.
HVA ER DET SAMFUNNET BETEGNER SOM VOLD I NÆRE RELASJONER?
• Det er intet mindre den fysiske og psykiske vold et menneske blir utsatt for av sine egne!
• Mange spør: ” Kan virkelig jeg være i denne målgruppen?”
• De fleste av våre kursdeltakere tviler på om de tilhører målgruppen – etter kort tid forstår de at de virkelig gjør det!
• Psykisk vold og trakassering kan virke verre mange ganger enn fysisk vold. Den bryter deg ned over tid og til slutt opplever du at det er din feil at partneren oppfører seg slik han/hun gjør!
Harald Andersen er pensjonert politimann, lensmannsbetjent og politiinspektør fra Bergen. Han har siden starten i 2001 vært med å lede og utvikle gruppene «Ut av voldelige og vanskelige relasjoner». Han har også gjennom sitt virke i politiet hatt nær og omfattende kjennskap til og erfaring med voldsproblematikken.
Andersen stiller seg også nå disponibel til å holde foredrag og reise rundt og være behjelpelig med å starte tilsvarende gruppeenheter rundt i landet om det er ønskelig andre steder enn i Bergen.
Harald Andersen skriver følgende om vold i nære relasjoner:
Per Magne Kristiansen er en del av advokatfellesskapet Elden i Bergen. Han har lang erfaring som bistandsadvokat, og skriver her noen ord om hva en bistandsadvokat sitt arbeidsområde er:
Bistandsadvokaten- hvem er det?
Bistandsadvokat er en benevnelse på en særlig type advokatbistand der denne skal bistå fornærmede i forbindelse med straffeforfølgning mot gjerningsmannen. En fornærmet i lovens forstand er den som har vært utsatt for et overgrep. Reglene om bistandsadvokater finnes i straffeprosesslovens kapitel 9a.
Alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge. For mange starter volden tidlig i barneårene. Det viser en ny nasjonal omfangsundersøkelse om vold og voldtekt som ble presentert i dag.
Hundens betydning for mennesker med psykiske lidelser
I psykisk helsearbeid er man hele tiden på leting etter brukerens ressurser. Menneske og hund har over lang tid knyttet nære bånd, og dette båndet kan være en betydelig ressurs for mennesker med psykiske lidelser.
Vil KrF i en borgerlig regjering kjempe for at uføretrygdede med angst og depresjon (og andre psykiske lidelser) får beholde uføretrygden som i dag, og at det ikke blir vanskeligere enn i dag å få innvilget uføretrygd for denne gruppen?
Høyre åpner for mer tilrettelegging ved høyere utdanning
Vi har spurt Høyre om de vil legge til rette for mennesker med psykiske lidelser på høyskoler og universiteter, så flere får mulighet til å fullføre høyere utdanning.
Her følger vår henvendelse, og under det følger Høyres svar.
«Vi trenger et parti som tar miljøkampen hver eneste dag – selv om de ikke alltid vinner. Derfor stemmer vi SV den 9. september.» Slik skreiv tre miljøforkjemparar med bakgrunn frå Natur og Ungdom i Dagsavisen heilt nyleg.
Venstres svar 29.08.2013 til Informasjonssenteret Hieronimus vedr. uføretrygdens fremtid:
Jeg tror vi er enige i nesten alt dere skriver i brevet. Noen med lettere psykiske lidelser kan bli bedre av å jobbe, andre kan bli verre. Det viktigste er at alle skal få den hjelpen de trenger og et individuelt tilpasset opplegg. Venstre brenner for et løft for psykisk syke og fremmet tidligere i år et forslag om lavterskeltilbud i kommunene.
- Da de første antipsykotiske legemidlene kom i 1955 ble det sett på som en revolusjon, på lik linje som da penicillinet ble oppdaget, forteller Whitaker.
Informasjonssenteret Hieronimus stilte disse spørsmålene 31.07.2013 til FrP om uføretrygdens fremtid med FrP i regjering:
Vil det om FrPs politikk vinner frem etter valget 2013 oftere enn i dag skje at uføretrygdede med angst og depresjon (eller andre psykiske lidelser) mister uføretrygden?
Vil det bli vanskeligere for personer med angst og depresjon (eller andre psykiske lidelser) å få innvilget uføretrygd?
Jostein Pedersen ( 1959 ) er en av landets mest profilerte journalister. I en årrekke satte han sitt nordlandske preg på NRK - programmer som Nattradioen, Nitimen og ikke minst Melodi Grand Prix. Som skribent skriver han om alt fra klassisk musikk til black metal. Hans åpenhet om psykiske lidelser vakte oppmerksomhet, og han har arbeidet frivillig innen psykisk helsevern.
Vi har stilt Høyre noen spørsmål om uføretrygden. Vi har klippet vekk navnet på avsender, da han er en rådgiver, ikke et ansikt utad. Her er svaret vi fikk, som er Høyres offisielle politikk. Sitat:
-----------------------------------
«Først er det viktig å understreke at det er et grunnleggende prinsipp for Høyre at alle som er for syke til å jobbe skal få en anstendig inntektssikring og at man ikke skal behøve å skamme seg for det. Det gjelder også de med psykiske lidelser. Så til de konkrete spørsmålene:
Erlend Mo, regi, manus og hovedfotograf for dokumentaren "Jeg hater ADHD – barn i en diagnosetid”, har skrevet en kronikk på NRK Ytring 21. august 2013.
Utdrag:
Kanskje får barn ADHD-diagnosen fordi den løfter et tungt og komplisert ansvar vekk fra de voksne?
Av Erlend E. Mo
Antallet barn som får diagnosen ADHD har på få år eksplodert.
«Stadig mer av ressursene på DPS går til å korttidsbehandle lettere psykiske plager hos normalbefolkningen. Personer med tyngre, mer langvarige sykdommer og utviklingsforstyrrelser forblir derimot gående ubehandlet, eller de blir tungt medisinert og fanget i et livslangt institusjonsliv.»
En annerledes historie om å være et etterlatt barn etter selvmord. Alle som vil lære om livet og kjærligheten mellom foreldre og barn, vil finne en stemme her som snakker så godt til dem at det er til å bli lykkelig av.
Presentert av Sissel Gran, psykolog, foredragsholder og skribent
Sigrid Beate Edvardsen sonet mange år i fengsel for drapet på sin far-
En handling hun ikke kan huske å ha utført.
Pappas Prinsesse er en bok om et barn som blir misbrukt og
hvordan misbruket preger henne i voksen alder.
BOK: Det kan være fristende for min generasjons kvinner å harselere lett over gamle feminister og kvinnekamp skriver Cathrine Krøger fra Dagbladet litteratur.
Målet var å holde meg i live
Dette sier Gunhild Hofstad til Bergens Tidende. Les hele artikkelen her :
A middle-aged princess with ADD
Cast her eyes on a knight who would rather be free
Of her scrambled heart and her whacko mind-
And her tendency, always, to fall behind
He dismissed her outlooks as castles in air
She still felt his judgement was less than fair
And the middel-aged princess in days of yore
Loved knew a knight who cared SOME-but she cared for him more
Utenfor din rekkevidde
Ligger en drøm
Du forstår ikke
At den er uoppnåelig
At du betaler en pris
For noe du aldri får
Før du tør å løfte blikket mot den
Du er så ung, og så naiv
Så godtroende, så blind
Du slår ditt blikk så gjerne ned
For du vil ikke se
Det sviket som er gjemt
Du vet vel at det er der?
Innerst i ditt unge sinn?
Og jeg spør deg barn
Vil du fremdeles løpe etter drømmen din?
Du som sier:
`Ta Deg Sammen. Se Det Positive. Slutt å Klage. Gjør Noe!`
- Har du opplevd det?
Har du opplevd hver dag som en kamp, hver natt som en kamp, alltid å kjempe mot angsten?
Har du opplevd søvnløshet, natt etter natt etter natt,
- og angst, dag etter dag etter dag?
Har du opplevd å lete - hver eneste dag -
etter noe positivt, kjempe for å finne mening -
hver eneste dag,
har du opplevd å ville,
ville så sterkt at det tar nesten livet at deg -
Noen ganger ser jeg på verden...
...og lurer på hvorfor jeg er så liten...
Hvorfor kan jeg ikke påvirke i større grad...
...hvorfor kan jeg ikke gripe inn...
...og gjøre rett ved urett...
Jeg vil omvende hele verden...
...sørge for at alle har det bra...
...og at ingen er onde...
Når vi er adskilt fra hverandre,
er jeg likevel alltid hos deg-
i tankene.
Når du ikke kan være hos meg og jeg føler meg ensom,
lukker jeg rett og slett mine øyne,
og forsøker å forestille meg hvor du er og hva du gjør i øyeblikket.
De sa du var egoistisk.
De sa du var slem.
De sa du var vanskelig.
Og du trodde det, - for du hadde ikke noe å stå imot med.
Du var et barn, hjelpeløst utlevert; Suget etter kjærlighet og varme, trangen til aksept - det var jorda dine røtter var plantet i. Som et tre, som en plante trengte du næring og omsorg for å vokse, for å bli sterk og frodig.
En kjøttmeis sitter i solen og ser på meg
jeg plystrer en strofe den flyr sin vei
dagene kjennes uendelig lange
ingen kvinnes begjær som vil ta meg til fange
alt håp alle drømmer som svek
her sitter jeg igjen som et ensomt krek
Halleluja du vil klare deg bra!!!!
Fri som fuglen
flyr jeg
bort fra angsten
alt og alle
ikke mere tynges
langt ned mot intet
mot jordens indre
seks fot under bakken
fri som fuglen
flyr jeg dit
hvor alt er lyst og godt
Hjelp meg du
la meg se lyset
mer av det som glimter
skinner i det fjerne
kom å hjelp meg
vekk fra
disse traumer
Mine destruktive tanker ser aldri ut til å si stopp,
styrtende, hensynsløst sprenger de et vært bidige
forsøk på lokk, lokk over angst, død og fantasi
lokk over realiteten, uvirkelighet,lokk over selve eksistensen
alle djevler som får sener og muskler til å rive i en skjelvende kropp
Det er alltid mange tonar i lufta der menneska er.
Det spela alltid ein melodi laga av pusten
til sovande born,
av tonefall frå spørsmål og svar,
av sukk og lengt eller av
trillande lått.
Der stod Bernhard på trappa med dei andre
og var heimsendt frå Valen.
Sto i frakk og hatt og var som andre.
Før hadde han lese bøker og tala høgt om alt han visste.
No var bøkene brende til oske og sot.
Den heimsende torde ikkje lesa meir.
Barmhjertige søvn redd meg
fra dagens nederlag
fra gråten I halsen
og hjertet som veier et tonn.
Jeg fikk en dag I gave
gjorde ingenting av den
jeg hadde ingen styrke
og livslysten var på bånn.
Hvor finnes det litt lykke
hvis noen vet det, så si det
Men nå vil jeg bare sove
og drømme om lysende stjerner
så kanskje jeg våkner I morgen
rede til å ta fatt
på å leve det liv som ble gitt meg.
Jeg er aldri alene
du er alltid der
ved min side
du er der når mørket kommer
når jeg føler meg forlatt
når ingen ringer
og jeg blir desperat
når ensomheten
gjør meg på grensen
når jeg alene kommer hjem
du
min elskede er der alltid
du ANGST
med alle ansiktene
lærer meg ærefrykt
lærer meg ydmykhet
og hvor forgjengelig jeg er
Det var en fin dag, solen sto høyt på himmelen og sendte sin livgivende varme ned på landskapet.
Det glitret av lys mellom grenene, søkende etter markens blomsterflora.
Jeg hadde slått ut håret og lot det flyte fritt nedover skuldrene. Sollyset danset i det og farget det rødt som kobber. Lukten av sen vår slo mot meg på stien. Vinden lekte med kjolen min så den sto i en bue ut fra knærne.
Hun ser på meg
og jeg ser på henne
Hun gråter mot meg
og jeg gråter mot henne
Hun hater meg
og jeg hater henne
Jeg løfter opp en sten
og kaster den på henne
Endelig er hun borte
speilet er knust.
Your hands
Are so strong
You are wise and kind
You want what is best for me
I am your little girl
We are having fun
This is not bad
I am a good little girl
You are very proud of me
I did not even cry
Just do not tell anyone
It is just our little secret right?
Smerten er akkurat som min skygge, den er alltid der.
Kroppen og sjelen får gjennomgå.
Innvendig er det åpne sår,
så jeg iførte meg en rustning.for beskyttelse
Nå ønsker du at jeg skal ta den av.
Stå der naken og sårbar
Blottlegge alt, blottlegge meg selv
Forstår du hvor vanskelig dette er for meg?
Forstår du at jeg trenger tid?
Det er vanskelig å ha tillit til deg, til noen.
Jeg kjenner ikke meg selv godt nok, kjenner ikke deg godt nok
Føler meg ikke trygg
"Jeg hadde en merkelig drøm i natt,
over snøkledde åser tok jeg ferden fatt.
Ingen gaupe lusket og ingen ulv hørte jeg ule,
der jeg alene stod under månen den gule.
Med et eneste hopp gjorde jeg livet mitt slutt,
selv stillheten skrek da sirkelen ble brudt.
De hvite veggene blir grå nå.
Blir usynlige for mine øyne.
Mine sjeldne turer ut, gjør rommet om til en verden.
Og jeg savner mine venner mindre og mindre nå.
En gang i blandt ser jeg kjente ansikt på mine kveldsturer alene.
Men det er som om hodet vil noe annet enn å hilse på.
Livet er som
en blomst..
En dag må den visne..
Slik var det med livet
mitt også!
Jeg sto der
en fin solfull dag.
til regnet kom..
De første dråpene
var ikke vonde..
Så dryppet det som
det aldri før har dryppet.
Jeg kunne ikke se..
..kunne ikke danse mer..
for dråpene var
for tunge for meg..
..der lå jeg..
..stille og rolig
"Jeg var en blomst"
Jeg ser ikke lyset ved å bli i mørket
Jeg ser ikke det vakre ved å gremmes over det som vekker avsky
Jeg ser ikke muligheter ved å henge meg opp i problemer
Jeg kjenner ikke glede ved å bli i sorgen
Uten mørket kunne jeg ikke se lyset
Uten det som vekker avsky så jeg ikke det vakre
Uten problemer fant jeg ingen muligheter
Uten sorgen kunne jeg ikke kjenne glede
Kjære Gud og Far –
For du vet - Og kjenner mine irrganger bedre enn meg selv-
Jeg våger likevel be deg – ta i mot min bønn
Om ikke for annet – så fordi som sto meg nær
Og alle jeg gjorde vondt.
For du vet – Bedre enn meg selv –
At jeg har stjålet, løyet, horet og drept.
Jeg raste, bannet og forbannet – deg og alt som var ditt.
Jeg bryter dine bud, og sviker de som var nær.
Tagal tok eg imot lenge oppdemde ord som svei.
Eg var som ein hund for din fot, det var som
deg hindmannen reid.
Ukvemsord snarvegen fann, inn i mitt hjerte
og stod,
Heite av hat og brann, medan du hånleg lo.
Du tømde ditt spott og din spe,
og treiv til dei ord du trong.
So gjekk du og gav meg fred.
Som varte til neste gong.
Problemene i landet Meg
blir større for hver dag som går
det indre forfallet syns ikke på utsiden
og de som er der inne
har ikke muligheten til å komme ut
Innrømmelsen
sitter gjemt dypt der inne
og er nøkkelen til forklaringen
og den enkle løsningen
skriket etter den runger i meg
holder meg våken om natten
og stenger de andre lydene ute
Når du ber meg
Ta et valg
Slites jeg mellom to stoler
Jeg kan ikke sette meg ned
På noen av dem
Fordi de vil knekke sammen
Under vekten av meg
Så jeg setter meg imellom
Fra gulvet ber jeg deg
Om å ta over
Jeg lette alltid etter
ting jeg ikke fant
regninger, kort, billetter
alt forsvant
Jeg brukte timer av min dag
til å finne det forsvunne
men det gikk bra til slutt
det meste har jeg funnet.
Da var det mye verre
å lete etter venner
hvem vil være venn
med en de ikke kjenner.
Kom tøflende inn i rommet
søkte omsorg
kunnskap og ro
hva var det jeg fikk??!!
litt kunnskap kan hende
men langt i fra ro!!
dette er omsorg
sa de
så jeg kan
vokse og trives....
for så å bli stor
I min familie snakket vi aldri om følelser
for følelser var til for å skjules
Jeg kunne vise glede
men tårene og aggresiviteten
måtte jeg gjemme inne i meg
Det ble ensomt
med all denne tristheten innvendig
Jeg forsøkte å være slik andre forventet at jeg skulle være fordi jeg trodde at det var dem som hadde rett
Det er vanskelig å leve uten håp
men hvor skal håpet komme fra.
Du har prøvd så mange veier
de førte ikke frem
ingen hadde bruk for deg
du hørte ikke TIL.
var ikke som andre
kunne ikke forandre
på det som var deg selv.
Så står du der alene
og strever med et liv,
et liv du fikk i gave
men uten oppskrift til.
Da august var på hell
fant jeg frem solbrillene
og faktor fire
Jeg trodde ikke på solen
for jeg ble brent av den
så ikke blomstene
for jeg stakk meg på torner
begynte å tro på sommeren
da høsten kom
Dan snek seg inn på meg
med skodde og dis
Greitt nok for meg det
men sommeren var forbi.
Høsten tror jeg på
føler meg samstemt med den
Lyn og torden og regn
men også små glimt av sol,
gyllen septembersol.
Men plutselig var den over
og vinteren var der igjen.
Har du rodd ein båt ein stilte sommarkveld?
Høyrt knirk frå høvetbånd og drypp frå våte åreblad
fjerne hundebjeff og lått frå glade menneske?
Har du sett sommarskyminga omfemne land og sjø
og kjent angen frå sjøvått treverk?
Har du kjent varm natteluft kjæle deg
og kjent tyngsla frå komande torevér?
Har du drege ei teine over ripa
og lukkeleg spent høyrt hummarhalen slå?
Viljeløst virvlende av havets bevegelser lik rekeved fra et forlis
Tilsynelatende uten mål og mening for til slutt å bli skylt opp på land
For deretter å få fast grunn under beina og begynne på nytt
Hvor mange mennesker og historier er alene,
Hvor mye smerte og stilhet som bor i dem,
hvor mange lange netter i det korte livet uten drøm,
man er en kropp i trøtt sjel,
når han er på bunn.
Telefoner er stille,ringeklokka taus,
tida har stansa,lite trøst hos andre.
Ensomhet er sykdom som kan leges,
bare at mennesker er så langt fra hverandre.
For det meste et barn på tolv
men av og til er du nitti.
Det som var deg er tråkket i hjel
du er ikke lenger hel
bare brikker av deg selv
er igjen
Ta vare på dem, gjem dem som gull
eller velg å bli null .
Under skuggen din er marka grøn. Inne i dei nakne kvistane flyt sevja. Attom sørgjekledde banka det eit hjarta. Djupt i det stormpiska havet finst venleik og liv. Rundt dei sinte augo lever smilerynkene. Når du kaller med dei venaste namn, høyrer eg kjærleiken mellom orda dine. Dette må eg hugse og aldri, aldri gløyme!
Det snakkes om angst. Mange spør seg selv - har jeg angst? I første omgang prøver du kanskje å avfeie at nettopp du har angst. etterhvert blir dette ordet noe du begynner å tenke mere på. Du finner ut at redd for noe er du, men angst nei det har ikke du Men hva er angst da ?
Det mørkner i horisonten, skyene er truende og nære. Kom ikke nærmere, ikke denne gangen.
Jeg vil sige ned på knærne og be. Kjære la meg slippe bare denne ene gangen.
Kroppen min er nummen og svak. Jeg kryper sammen, vil gjemme meg. Men hvor?
Øyene mine leter i rommet, søker etter ly.
Men finnes det? Hjelp meg jeg er så redd.
Ho sto ved huset heime og måtte inn.
Ene foten føre den andre ville ho ta
gjennom døra.
Setja fot fram og vandra inn og eta kveldsmat.
Dette var tanken.
Men inne var det kaldt - visste ho.
Der sat faren og venta med stygge ord
og flaska fil leppene.
For henne var det varmare ute i vinterkvelden
enn inne i stova.
Det er om natten vi lever,
månen og jeg.
Vi lever sammen
med alle andre
skyggevesener,
som heller ikke våger
å være ute
i den skremmende verden om dagen...
kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv,kan du
atter skimte høsten gjennom høstens gule løv,
kan du glemme sorg og
smerte,krig og urett,håp og svik
uten bitterhet i hjertet er du meget
meget rik.
Jeg hater deg som pesten,jeg hater deg hører du det? Hva har jeg gjort
for deg når du elsker meg slik? jeg vil ikke ha deg,forstår du ikke?Du
elsker meg,jeg vet det.Jeg blir varm i kroppen,skjelver i
knærne,hjerteklapp,mister matlysten,tenker ikke klart.hvorfor???
Hvorfor elsker du meg når jeg hater deg over alt på denne jord?jeg vil
ikke ha deg.Forsvinn,ja forsvinn ut av mitt liv er du snill.Men jeg
vet du ikke er snill,du er som jævelen selv.Du vil aldrig få meg til å
I en levende melankolsk musikkvideo, går jeg langs husrekkene i byen.
Dagen er forsvunnet nå,
det eneste jeg ser er mørket.
I ørene mine lyder musikken min, og i hodet vandrer tanken.
Sist jeg vandret i dagens lys,
kjente jeg kvalmen trekke livet fra meg.
Vekta økte. Til slutt var det bare en bukse igjen.
Og tv-stolen blir nedslitt, og min eneste venn.
Da jeg sto på høyden,
fant sorgen sitt språk.
Jeg gikk over åsen,
jeg gråt og jeg gråt.
Og regnets myke hånd,
klappet mitt kinn.
Og regnets blide fot,
fulgte mine trinn.
Da jeg gikk til din grav
trist og fortapt,
da jeg falt om i gresset
taus og forlatt.
1) Jeg går bortover gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg faller nedi.
Jeg er fortapt…Jeg er håpløs.
Det er ikke min feil
Det tar en evighet å finne en vei ut.
2) Jeg går bortover den samme gaten
Det er et dypt hull i fortauet
Jeg later som jeg ikke ser det.
Jeg faller nedi igjen.
Jeg kan ikke tro jeg er på det samme stedet.
Men det er ikke min feil.
Det tar fremdeles lang tid å finne en vei ut.
Luften dirret sølvblå, og rimfrosten hang som et mykt gufs over bakken
den morgenen to dypfryste sjeler, ved en tilfeldighet kom til å krysse
den samme stien i sin endeløse vandring på måfå i et vinterlandskap
som sjelden eller aldri skiftet med årstidene.
Litt fomlende ble de stående på hver sin side av veien og sense at det
var noe på den andre siden.
De kjente seg trygge, frostrøyken pakket dem så godt inn
at de ikke behøvde å bli sett av den annen stort mer enn et brøkdels sekund.
I denne selvbiografiske roman slippes leseren innenfor de låste dørene. Følsomt- og med god porsjon galgenhumor- skildres tilværelsen blant de innlagte. Liv kjemper desperat for å beholde siste rest av selv følelsen. Gjennom fire år følger vi denne ressursrike kvinnens vei gjennom det nedbrytende institusjonsapparatet, som svarer på angsten med makt,
I denne boken beskriver hun sin virkelighet som består av stemmer og personer som bare hun opplever, som er blitt en del av henne.
”Lise Dahls ” virkelighet er veldig forskjellig fra den vanlige virkelighet, i boken deler hun kamper hun daglig fører og forteller oss hvordan hun mestrer livet sitt.
Forfatter av boka er Odd Lingjærde, som nå er pensjonist, har vært overlege og professor i psykiatri ved Åsgård sykehus og Universitetet i Tromsø. Senere ved Gaustad sykehus og Universitetet i Oslo.
Odd Lingjærde har spesiell interesse for psykofarmakologi og har tidligere utgitt boka ” Psykofarmaka, som er en av de mest utbredte og anvendte bøkene i Skandinavia på dette feltet.
Denne boken forteller hvordan tilstanden arter seg og forløper, hvem som særlig rammes, hvordan man kan stille diagnosen, hva man mener å vite om årsaksforholdene, og ikke minst hvordan tilstanden kan behandles effektivt, spesielt med lys.
Blant emnene som behandles, er tap, ensomhet og angst; fellesskap og lederskap; mobbing og rasisme; mannsrollen; “kvinnesykdommer”; seksuelle overgrep; homofili; kommunikasjonen mellom pasient og terapeut. Forfatteren legger vekt på det sammensatte og det individuelle ved alle psykiske fenomener.
For mange av oss er kroppen en evig kilde til bekymring, usikkerhet og såret selvfølelse. Vi sloss mot “overflødige” kilo, som ofte synes å være en større byrde for sjelen enn for kroppen.
Terapeuten søker aktivt og målrettet for å få klienten til å forholde seg uforskende og spørrende til sitt liv, sine tenkemåter og sin egen indre samtale. Dette gir nye opplevelser som gir verdifulle svar knyttet til sitt eget liv.
Der har hun møtt mennesker som bruker måneder på å overvinne angsten for å gå på butikken, aldri tør delta på barnas foreldre møter og er livredd for å åpne døren når noen banker på. Enda verre er det å fortelle at dette sliter man med å få andre til å forstå problemene. Verst er det å finne veien ut av angsten.
Hva kommer utbrenning av? Utbrenning er resultat av et samvirke mellom personlighet og arbeidsmiljø. På en og samme avdeling kan det være en sykepleier som er helt utslitt, mens en annen kollega trives og klarer seg bra. Dette viser at ikke bare arbeidssituasjonen er avgjørende, men at den enkeltes personlighet også er av betydning.
Han analyserer det amerikanske samfunnets forandringer fra å være et pliktorientert patriakalsk samfunnssystem hvor rollene var sterkt definerte og hvor man hadde respekt for autoriteter til et samfunn styrt av markedskrefter og sterk hedonisme.
Forfatteren er selv manisk-depressiv og skildrer på en levende måte hvordan det er å leve med denne lidelsen. Det er en spennende og konstruktiv bok som gir mennesker som sliter med psykiske problemer livslyst og krefter til å kjempe seg gjennom depresjoner og angst.
Boken angår de fleste av oss. Selvmord - et fenomen med sammensatte årsaker - representerer en massiv utfordring for liv og helse, men også for vår forståelse av oss selv og våre verdisystemer.
Ny medisin mot stemningslidelser
- av Eva Rognvik
Lamictal er et spennende nytt preparat som forbygger og jevner ut stemningssvingninger hos pasienter med bipolar lidelse.
Til nå har det vel stort sett vært Litium som har vært valget når stemningslidelser skal medisineres.
Mange pasienter derimot vegrer seg mot å bruke Litium på grunn av bivirkninger som er knyttet til bruk av dette preparatet.
Pressemelding fra landsmøtet til Norsk psykologforening
Kommunal psykisk helsetjeneste utilstrekkelig ivaretatt gjennom fastlegeordningen.
Dette fastslår Psykologforeningen på det pågående landsmøtet i Sandefjord.
Den nye «våknemedisinen» fungerer som koffein, men er mye sterkere. - Suveren, mener søvnforsker.
En ny medisin med navnet modafinil, som tar bort sykelig trøtthet hos narkoleptikere og folk med snorkesyke, er i ferd med å testes ut også på personer uten alvorlige søvnlidelser, melder Aftonbladet.
En fersk amerikansk studie viste at mennesker som har skiftarbeid ble piggere og fikk lettere for å konsentrere seg når de tok piller med virkestoffet modafinil.
FORSAMLINGEN AV allmennpraktikere lo forløsende og gispet av forundring noen år tilbake, midt i et helgeseminar om depresjonsbehandling på Oppdal. Fordi det var Lars Tanum fra Rikshospitalet som detonerte bomben, var det lov til å ta meldingen for god fisk.
En studie fra England viste at legesekretærer uten formell kompetanse hadde bedre resultater i behandling av deprimerte pasienter enn professorer i psykiatri.
Hestejenter er tøffe, beslutningsdyktige og ser lyst på livet og framtiden, sier Bente Træen, professor i psykologi ved Universitetet i Tromsø. Nå avslutter hun en landsdekkende undersøkelse av ungdom som ferdes i stallen.
Professoren i psykologi forteller at sammenlignet med andre undersøkelser, som er gjort av ungdom generelt i Norge, scorer hestejentene langt høyere når det gjelder grad av mestring.
Som lyn fra klar himmel setter det inn: brystsmerter, hamrende hjertebank, svimmelhet og kvelningsfornemmelse. Beskrivelse av et hjerteinfarkt? Det kunne det godt være. Men det beskriver også et typisk panikkanfall.
Artikkelen er fraLommelegen.no
Hva er panikkangst?
Hovedtrekket her er tilbakevendende anfall av alvorlig angst (panikk). Denne angsten er ikke som ved fobiene begrenset til spesielle situasjoner eller omstendigheter og er derfor uforutsigbar.
Når behandling ikke gir full restitusjon.
Av Grete Fischer
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Klippet fra tidsskrift for Norsk Psykologforening. Hieronimus tar ikke stilling til innholdet i artikkelen.
Lavt stoffskifte er i de fleste tilfeller en kronisk lidelse.
Ikke alle får tilbake full funksjonsevne ved medikamentell behandling. For de dette gjelder vil tilpasningen til en endret helsetilstand by på en rekke utfordringer. De psykologiske utfordringene vil bli belyst ut fra
Utad er han sjarmerende og vellykket, men bak fasaden truer en tyrann. -Sjefer med psykopatiske trekk er et økende problem, mener norske eksperter.
Odd Hellesøy har lang erfaring som psykiater og organisasjonsrådgiver. Stadig blir han leid inn for å hjelpe til med å løse fastlåste konflikter på arbeidsplasser.
Og ikke sjelden har den vrange sjefen skylden.
- Jeg ser ofte sjefer som er følelsesmessige kalde, som utnytter kollegene og nekter å lytte til andre - trekk som også er kjent hos psykopater, sier Hellesøy.
Forutsetningen for et godt helsevesen og vellykket behandling er at man gir god omsorg. Er verdien av empati og tid til den enkelte pasient på vikende front i helsetjenesten?
Markedets språk har inntatt helsevesenet. Det snakkes om produksjon av tjenester, antall liggedøgn, om å forvalte store produksjonsanlegg. Den omsorgsfulle holdningen til den syke er i ferd med å havne i
skyggen av økonomien, skriver Per Nortvedt, førsteamanuensis ved Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo i denne kronikken i Aftenposten 20.08.02
LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN
(PSYKISK HELSEVERNLOVEN)-BISTAND FRA POLITIET
Det følger av politilovens § 2 nr 5, jfr politiinstruksens § 2-2 nr 5, at politiet på anmodning plikter å yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov og sedvane. Videre skal politiet etter politilovens § 2 nr 6, jfr politiinstruksens § 2-2 nr 6, samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for det.
Aurora i Bergen etterlyser et slikt tilbud i et brev til Helsedepartementet
Vi i Aurora Bergen mener det er et behov for en egen ambulansetjeneste i det psykiatriske helsevesen. I dette brev vil jeg kort kartlegge og argumentere for dette behovet, legge frem hvordan oppgavene en slik ambulansetjeneste kunne utført blir løst i dag samt peke på en del momenter ved opprettelse av en slik tjeneste.
Krisen i Oslo-psykiatrien går ut over de pårørende, mener Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri.
Avmakt, frykt og utslitthet er vanlige følelser blant medlemmene.
Mange av våre medlemmer er presset ut i uføretrygd. Den svingdørspolitikken som drives i psykiatrien i dag fører til stor utrygghet og merbelastning for pårørende, sier Bjørg Njaa, leder i Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP).
En kognitiv modell for behandling av sosial Fobi: Kliniske erfaringer
TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING 2001 • 38 • 1141 - 1148 SOSIAL FOBI 1141
En kognitiv modell for behandling av sosial fobi:
Kliniske erfaringer
Finn Magnus Borge, Asle Hoffart, Svein Myklebust og Gro Nore
Modum Bads Nervesanatorium, Vikersund
A cognitive model of social phobia:
Clinical observations
Theoretical and therapeutic principles of treating
social phobia based on Clark and Wells`s model are
presented. The model emphasises the influence of an
attentional shift to self-focus and other safety seeking
Manisk-depressiv lidelse kalles i dag bipolar lidelse, og den rammer minst fem prosent av befolkningen. Fra Dagbladet 14.10.01 og gjengitt med tillatelse fra forfatterne FRED HOLSTEN, professor og KETIL J. ØDEGAARD, doktorgradsstipendiat
Hver gang Guri vasker hendene, holder hun på lenge. Oftest 10-20 minutter før hvert måltid. Og like lenge etterpå. Hun må ofte vaske hendene 40-50 ganger om dagen. 20000 andre nordmenn plages også av en tvangslidelse...
Tore må sjekke kokeplata, lyset i stua og ytterdøra uendelig mange ganger når han forlater huset.
Elin må telle til ti mellom hvert ord hun sier. Videre må hun alltid utføre en del ritualer på en nøyaktig måte.
HELSE OG SYKDOM - OFFENTLIG INNSATS GJENNOM 400 ÅR
Forelesningsrekken, lørdager mellom kl. 1200 og 1400, på Bryggens Museum i Bergen vil ta opp historiske og samtidige sider ved ulike helsetema, som kjønnsykdommer, vaksinasjoner, psykiatri, spiseforstyrrelser, legerollen, sykepleierrollen med flere.
Sheriffen fra Bergen Vest, Harald Andersen, har nok en gang uttalt seg temmelig klønete om et ømtålig samfunnsproblem. Forrige gang han trampet i klaverert, gjaldt det vold mot kvinner i parforhold. Denne gangen er stikkordet voldtekt.
Dette er et alternativ/forbedring til et preparat som har hjulpet mange.
Her ligger pakningsvedlegget:
CipralexTM 5 mg, 10 mg filmdrasjerte tabletter
escitalopram (som oksalat)
Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke legemidlet.
Ta vare på dette pakningsvedlegget. Du kan få behov for å lese det igjen.
Om du har ytterligere spørsmål, kontakt lege eller apotek.
Dette legemidlet er skrevet ut til deg personlig og skal ikke gis videre til andre. Det kan skade dem, selv om de har symptomer som ligner dine.
350000 nordmenn, eller 15 prosent av alle arbeidstakere, hevder de er utbrente. Psykiater Bjarte Stubhaug mener folk må ta ansvar for seg selv og ikke skylde på jobben når de kjenner seg utmattet og deprimerte
Av AUD DALSEGG og NICOLAI HEYERDAHL - Dagbladet
Overlegen på psykiatrisk avdeling ved Haugesund sykehus - og leder i Norsk Psykiatrisk Forening - vakte oppsikt med sitt utspill i NRK i går, der han hevdet at utbrenthet var blitt en motediagnose.
Ikke sammenheng mellom kreft og antidepressiv medisin
Det er ikke sammenheng mellom forekomsten av kreft og bruken av antidepressiv medisin, de såkalte "lykkepiller", mener danske forskere.
Forsøk fra England tyder på at den antidepressive medisinen fremmer veksten av kreftsvluster, fordi medisinen hindrer kreftcellenes evne til å ødelegge seg selv. Det er likevel ikke funnet noen sammenheng mellom kreft og antidepressiv medisin i en stor dansk undersøkelse, som har sett på forekomsten av kreft i befolkningen.
Av Eva Rognvik
Reiulf Steen skrev i sommer et debattinnlegg til Bergens Tidende hvor han åpent og ærlig fortalte at han daglig bruker et moderne antidepressivum av typen selektiv serotonin reoptakshemmer (SSRI). Det er denne typen medisin som media helt misvisende og helt konsekvent omtaler som “ Lykkepiller”.
SSRI er i løpet av kort tid blitt en medisin som “ alle” skal mene noe om - selv de som aldri har hatt behov for hjelp til psykiske lidelser - og heller ikke innehar faktakunnskaper om medisiner.
Overskriften "Lykkepiller kan gi dårlig sexliv" slår mot oss på forsiden av Dagbladet 23. november. Gjengitt med tillatelse fra forfatteren, klippet fra dagbladet 3.12.01
Avisen omtaler en hovedoppgave i psykologi som har sett på sammenhengen mellom seksuelle problemer og bruk av antidepressive medikamenter. Det er prisverdig at man griper fatt i dette tabubelagte temaet. Imidlertid er artikkelen svært uheldig vinklet, etter mitt syn.
- Korte støttesamtaler hos allmennlegen kan holde borderlinepasienten i live i den tidlige, kritiske fasen. Dette fastslår Anders Evang, overlege i psykiatri ved Gaustad sykehus. Inntil ti prosent av de 90.000 nordmennene som har lidelsen, kan før eller senere ta sitt liv.
Ifølge Anders Evang er to prosent av den norske befolkningen så følelsesmessig ustabile at de fyller kriteriene for en borderline personlighetsforstyrrelse. I tillegg til mangelen på indre stabilitet har pasientene gjerne identitetsproblemer og kan være selvdestruktive.
Sør-Trøndelag har i åtte år hatt et eget psykoseteam for personer med nydiagnostisert schizofreni. Erfaringene viser at dette nesten halverer tvangsbehandlingstiden i og utenfor sykehus. Sjefspsykolog Rolf W. Gråwe tar til orde for å etablere psykoseteam over hele landet.
Artikkelen er skrevet av Kjell Arne Bakke og er hentet fra Dagens Medisin nr 7, 2000
- De andres blikk er vårt fengsel, deres tanker er vårt bur, er det blitt
sagt. Mennesker som plages av sosial fobi, frykter situasjoner der andre vil
se på dem, vurdere dem og danne seg en mening om dem. De er redde for å bli
betraktet som nervøse, svake eller dumme. Dette kan være invalidiserende,
fordi de ofte vil trekke seg tilbake i forhold til venner og familie, og de
kan få problemer med arbeid og utdanning.
Hieronimus har et arngement over to dager i Galleri Nygaten i Bergen. Programmet er en blanding av debatt, musikk og salgsutstilling av arbeidene til "kunstnergruppen" i Hieronimust.
Program søndag 10.09
Konferansier : Yngve Træland.
Kl 13.00 Åpning av Kunstutstilling .
Hieronimus har hatt en kreativ malegruppe gjennom mange år.
En del av arbeidene fra denne gruppen blir tilgjengelig gjennom salgsutstilling på Galleri Nygaten disse to dagene.
Bokas tittel : ” Lykketyvene” hvordan overkomme depresjon
Forlag :Aschehoug 2002.
Forfattere : Torkil Berge og Arne Repål.
Torkil Berge og Arne Repål er spesialister i klinisk psykologi.
Torkil Berge er sjefsredaktør for Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
Arne Repål er fagsjef for psykiatrien i Vestfold. Sammen har de tidligere skrevet boken
” Trange rom og åpne plasser ” .
Dagbladet markedsførte seg i mange år med slagordet ”Dagbladet – alltid foran”. Dette slagordet blir absolutt ikke gjort til skamme i førstesideoppslaget tirsdag 23. mars hvor nyheten er at ”Eksperter advarer mot lykkepiller – øker selvmordsfaren”.
I juli kom et nytt antidepressivum. Det har tatt 15 år å utvikle dette preparatet som er en videreutvikling av det allerede eksisteremde Cipramil.
1. juli kom et nytt antidepressivum – Cipralex(escitalopram) på blå resept.
Det har tatt nesten femten år å utvikle og forske frem dette preparatet, som er en videreutvikling av det allerede eksisterende Cipramil(citalopram), som er det desidert mest brukte antidepressivum her i landet.
Cipralex er fra før registrert i USA og i de fleste andre Europeiske land.
Sjølv om folk har fått diagnosar som seier at dei er kronisk sjuke, er det mogeleg å få til endringar. Det meiner Annbjørg Haram, klinisk sosionom og familieterapeut.
Sjølv hos dei alvorlegast ramma psykiatriske pasientane er det noko som fungerer, seier Annbjørg Haram.
Mangel på et spesielt stoff i hjernen er årsaken til at noen velger å ta sitt eget liv. Også kriminelle handlinger kan skyldes mangelen på stoffet 5-HIAA.
Ny forskning kan gjøre det mulig å identifisere noen av de som begår selvmord. For lite av stoffet 5-HIAA gjør at vanlige sperrer for hva man gjør og ikke gjør, forsvinner eller reduseres. Dermed kan noen ta sitt eget liv i affekt. Også drap og voldshandlinger kan for noen forklares med mangel på dette stoffet.
Brikt Jensen sa engang: Hvis det er noe du vil ha utført her i verden, så gjør det før du fyller femti, etterpå springer du bare rundt og leter etter brillene dine.
Vårt samfunn sier at de er meget bevisst på fagkvalitet i helse Norge. Men
et unntak finnes og det er et unntak ingen en gang har forsøkt å ta
skikkelig tak i.
Står det skrevet DUM i pannen på meg», pleier min tenåringsdatter spørre meg om når hun forventer en skikkelig forklaring av meg og blir avspist med svada.
Pasienter har fått nok av medias skrekkoppslag om medisiner.
Tirsdag 2.1.02 viste Nrk programmet Faktor om den kontroversielle psykologen Ellen Kolsrud Finnøys syn på medisiner. Dette skapte sterke reaksjoner hos så vel fagfolk som brukere. Les mer på www.mozon.no
En stor utfordring
Det finnes omlag 100 000 eldre mennesker med depresjon i Norge.
Dessverre får de ikke kvalitativ behandling for lidelsen – da den kan være vanskelig å kartlegge, og da det også kan synes som om helsevesenet tar lettere på plager hos eldre enn hos yngre mennesker.
Krisehåndtering og selvmordsforebygging i arbeidssammenheng
Ved Ingrid Sivesind Mehlurn og Lars Mehlum
Ingrid Sivesind Mehlum er spesialist i arbeidsmedisin. Hun arbeider nå som spesiallege og seniorrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet.
Lars Mehlum er prof.dr.med. og leder av Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging. Han har bred klinisk erfaring og har gjennomført flere forskningsprosjekter på det suicidologiske krisepsykiatriske fagområdet.
TRONDHEIM (VG) Festen er over for norske sykehus. Etter ti fete år, må de fem regionale helseforetakene kutte tilsvarende 6.280 årsverk.
Etter et rekord-tiår der pengebruken er doblet og antall legeårsverk har økt med 50 prosent kvesses kuttøksen.
- Vi møter utsagnet om at helsevesenet aldri har hatt så lite penger som nå. Dette er ikke korrekt. Vi har aldri hatt så mye penger, men institusjonene har aldri vært nødt til å forholde seg til en så stram styring før.
Verdensdagen for psykisk helse har fra 1982 årlig vært arrangert 10. oktober, i hele verden, også i år som tidligere år, i Bergen.
Denne dagen er et samarbeidsprosjekt mellom Rådet for psykisk helse, Mental Helse Norge og Sosial- og helsedepartementet. Og det er med forundring jeg har vært vitne til at alle mediebedriftene i Bergen ikke har funnet interesse av å dekke noen av våre arrangement i vår by.
Av Eva Rognvik, Hieronimus.
20 september hadde Dagsavisen og en del andre aviser her i landet nye “sensasjonelle avsløringer” om “Lykkepiller”, SSRI…og i dette tilfeller Seroxat. Drapslyst og selvmordstanker ble presentert som reaksjoner brukere kunne få når de sluttet med medisinen.
- Noen pasientgrupper vil få et dårligere tilbud etter at vi har gjennomført budsjettkuttene, sier administrerende direktør Anne Kverneland Bogsnes i Helse Bergen.
I går hadde Helse Bergen-sjefen innkalt lederne i helseforetaket til ekstraordinært møte for å drøfte innholdet i sparepakken. Ingen nye avgjørelser ble tatt, men kuttprosessen kom et steg videre, ifølge toppsjefen.
Kverneland Bogsnes har alt varslet de ansatte om at stengning eller nedleggelser av sykehusposter eller avdelinger er et sannsynlig utfall når ledelsen har svingt sparekniven
Gjengitt med tillatelse fra forfatteren, Professor Frode Thuen
Institutt for samfunnspsykologi,
Universitetet i Bergen
Hvert år utkjempes det over tusen skilsmissekriger i norske rettssaler. Hver og en av disse krigene rommer mange tragedier. Nylig fikk vi et kort, men opprørende innblikk i en av dem.
Pasienter og leger har problemer med å skille panikkangst og anginasmerter. Av pasienter med brystsmerter som ble utredet ved hjertemedisinsk poliklinikk var det flere enn dobbelt så mange som hadde panikkangst enn de som hadde angina pectoris. Nå vil
psykiater lære allmennpraktikerne hvordan de kan skille angst fra angina.
Ungdom som er med på familieferier, spiser middag med mor og far og feirer familiebursdager slipper unna angst og depresjoner.
Ny forskning viser verdien av slike familieritualer. Man må bruke tid sammen med barna og motarbeide at ungdommene velger bort familien, sier Frode Thuen, forsker og professor i psykologi på Universitetet i Bergen.
En frivillig medlemsorganisasjon som jobber samfunnspolitisk med psykisk helseproblematikk, og da med spesiell vekt på bipolare lidelser. Foreningen er for de som har en bipolar diagnose, samt familie, venner, fagpersoner, studenter eller andre som er interessert i foreningens engasjement.
Manipulerende mennesker, artikkelserie
Utdragene nedenfor er fra en artikkelserie om manipulerende mennesker, hentet fra nettstedet http://www.dinevibber.no/ (Klikk på de respektive linkene nedenfor for å lese artiklene i sin helhet.)
løpet av 2001 vart det om lag 490 færre plassar i vaksenpsykiatriske institusjonar utanom sjukehus. Dette er ein nedgang på 17,5 prosent. Samstundes auka talet på plassar i dei vaksenpsykiatriske sjukehusavdelingane.
- For og ettervern av psykotiske pasienter og pasienter på tvungen ettervern svikter, derfor blir en del av disse pasientene hentet av politiet. Dette kunne vært unngått om systemet hadde tatt mer ansvar sier Bergens Psykiateren Dag Oulie i en kommentar til Hieronimus Internett.
LOV OM ETABLERING OG GJENNOMFØRING AV PSYKISK HELSEVERN
(PSYKISK HELSEVERNLOVEN)
- BISTAND FRA POLITIET
Det følger av politilovens § 2 nr 5, jfr politiinstruksens § 2-2 nr 5, at politiet på anmodning plikter å yte andre offentlige myndigheter vern og bistand under deres tjenesteutøvelse når dette følger av lov og sedvane. Videre skal politiet etter politilovens § 2 nr 6, jfr politiinstruksens § 2-2 nr 6, samarbeide med andre myndigheter og organisasjoner tillagt oppgaver som berører politiets virkefelt så langt regler gitt i eller i medhold av lov ikke er til hinder for det.
Psykolog Torkil Berge
Kvinner som mishandles: Det er en som bryter norsk lov og en annen som er offer – og bruk av vold er et kriminelt forhold.
Kvinner som er utsatt for mishandling kan ha nytte av andre kvinners erfaringer. Mange opplever at det er vanskelig å bryte ut av forholdet, selv om en ønsker å gjøre dette. Samtidig fører det å føye seg ikke til at mishandlingen stopper. Over tid kan episodene med vold etableres som en "normal" del av samlivet.
Krisehåndtering og selvmordsforebygging i arbeidssammenheng
Ved Ingrid Sivesind Mehlurn og Lars Mehlum
Ingrid Sivesind Mehlum er spesialist i arbeidsmedisin. Hun arbeider nå som spesiallege og seniorrådgiver i Direktoratet for arbeidstilsynet.
Lars Mehlum er prof.dr.med. og leder av Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging. Han har bred klinisk erfaring og har gjennomført flere forskningsprosjekter på det suicidologiske krisepsykiatriske fagområdet.
- Korte støttesamtaler hos allmennlegen kan holde borderlinepasienten i live i den tidlige, kritiske fasen. Dette fastslår Anders Evang, overlege i psykiatri ved Gaustad sykehus. Inntil ti prosent av de 90.000 nordmennene som har lidelsen, kan før eller senere ta sitt liv.
Ifølge Anders Evang er to prosent av den norske befolkningen så følelsesmessig ustabile at de fyller kriteriene for en borderline personlighetsforstyrrelse. I tillegg til mangelen på indre stabilitet har pasientene gjerne identitetsproblemer og kan være selvdestruktive.
Hver gang Guri vasker hendene, holder hun på lenge. Oftest 10-20 minutter før hvert måltid. Og like lenge etterpå. Hun må ofte vaske hendene 40-50 ganger om dagen. 20000 andre nordmenn plages også av en tvangslidelse...
Tore må sjekke kokeplata, lyset i stua og ytterdøra uendelig mange ganger når han forlater huset.
Elin må telle til ti mellom hvert ord hun sier. Videre må hun alltid utføre en del ritualer på en nøyaktig måte.
Forekomst
Vi opplever 8-10.000 selvmordsforsøk pr. år i et av verdens rikeste land. Har vårt psykiske helsevern muligheter til å møte et så stort helseproblem? Hvert eneste selvmordforsøk må og skal tas alvorlig ved å sikre en faglig vurdering og oppfølging. Det må satses systematisk på forebygging overfor utsatte grupper, slik "Opptrappingsplan for psykisk helse 1999 - 2006 " åpner for (St.prp.63).
Kognitive aspekter ved angstlidelser og depresjoner
Angst er en velkjent tilstand for de fleste mennesker. Alle har følt seg anspent eller redd og samtidig merket at kroppen er i opprør. Hjertet banker, hendene skjelver, halsen er tørr og man føler seg svimmel. Angst er en svært ubehagelig tilstand, som man ønsker å bringe til opphør så snart som mulig.
Av psykolog Egil Tonning
Den nye «våknemedisinen» fungerer som koffein, men er mye sterkere. - Suveren, mener søvnforsker.
En ny medisin med navnet modafinil, som tar bort sykelig trøtthet hos narkoleptikere og folk med snorkesyke, er i ferd med å testes ut også på personer uten alvorlige søvnlidelser, melder Aftonbladet.
En fersk amerikansk studie viste at mennesker som har skiftarbeid ble piggere og fikk lettere for å konsentrere seg når de tok piller med virkestoffet modafinil.
Dersom et familiemedlem er psykisk syk eller har begått selvmord, er det dobbelt så stor risiko for at man vil forsøke å ta sitt eget liv, viser ny forskningsrapport.
Ifølge den danske rapporten, publisert i medisintidsskriftet Lancet, er psykiske sykdommer som depresjon og schizofreni de viktigste risikofaktorene bak selvmord. Men danske forskere har funnet at tidligere selvmord i familien også er et faresignal.
når behandling ikke gir full restitusjon.
Av Grete Fischer
Høgskulen i Sogn og Fjordane
Lavt stoffskifte er i de fleste tilfeller en kronisk lidelse.
Ikke alle får tilbake full funksjonsevne ved medikamentell behandling. For de dette gjelder vil tilpasningen til en endret helsetilstand by på en rekke utfordringer. De psykologiske utfordringene vil bli belyst ut fra
Lettere psykiske lidelser gir fire ganger så stor risiko for hyppige sykehusinnleggelser.
Klar sammenheng
Ny dansk forskning viser at det er en klar sammenheng mellom lettere psykiske lidelser og somatiske innleggelser.
Professor Ulrik Fredrik Malt ved Rikshospitalet leder den eneste avdelingen i Skandinavia som jobber med denne problemstillingen. Han sier tendensen er den samme i all vesteuropeisk forskning.
Ettersom politiet er den eneste instans her i landet som er opptrent til og har lov å bruke makt er det aldeles utmerket at de har jobben med å hente psykotiske pasienter som må legges inn på institusjon mener Psykiater Terje Andersen.
Av Eva Rognvik
Terje Andersen har lang erfaring med behandling, inn og utskrivning av psykotiske pasienter etter å gjennom mange år blant annet ha sittet som dommer i utskrivningssaker der pasienter ønsker seg utskrevet fra tvungen innleggelse i institusjon.
Jeg vil kalle tilstanden til svært mange trygdete , minstepensjonister og sosialklienter for en ren desperasjonstilværelse.
Klarer man å betale regninger, blir telefonen eller strømmen stengt, har man råd til mat de siste fjorten dagene av måneden og klarer man å sitte med hus eller leilighet eller går dette på dunken?
Pasienter og leger har problemer med å skille panikkangst og anginasmerter. Av pasienter med brystsmerter som ble utredet ved hjertemedisinsk poliklinikk var det flere enn dobbelt så mange som hadde panikkangst enn de som hadde angina pectoris. Nå vil
psykiater lære allmennpraktikerne hvordan de kan skille angst fra angina.
Denne artikkelen er sakset fra tidsskriftet Suicidologi og er skrevet av Nils Petter Reinholdt, nasjonal prosjektleder for Handlingsplan mot selvmord og ansatt i Helsetilsynet
Sør-Trøndelag har i åtte år hatt et eget psykoseteam for personer med nydiagnostisert schizofreni. Erfaringene viser at dette nesten halverer tvangsbehandlingstiden i og utenfor sykehus. Sjefspsykolog Rolf W. Gråwe tar til orde for å etablere psykoseteam over hele landet.
Artikkelen er skrevet av Kjell Arne Bakke og er hentet fra Dagens Medisin nr 7, 2000
Arbeidsplassen har hittil i liten grad vært sett på som en arena for selvmordsforebyggende arbeid. For de fleste av oss er imidlertid arbeidsplassen det stedet vi oppholder oss mest ved siden av hjemmet. Arbeidet påvirker i stor grad livet til den enkelte, både fysisk, psykisk og sosialt, og arbeidsplassen er derfor viktig for den enkeltes trivsel og helse.
Ved Ingrid Sivesind Mehlum og Lars Mehlum
Artikkelen er sakset fra bladet Suicidologi som er utgitt av
Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging ved UiO
Vi skal ikke sykdomsstemple friske mennesker med originale trekk, men vi skal forsøke å hjelpe dem som trenger hjelp, også med personlighetsforstyrrelse, skriver assistentlege Ketil Ødegaard og overlege Tor Jakob Moe ved Psykiatrisk klinikk på Haukeland Sykehus i Bergen.
Vi mennesker liker utfordringer. Og vi beundrer dem som våger litt mer. Før gjaldt det bare menn. I dag liker alle å tøffe seg. Da er det ikke noe særlig kult å gå rundt å sippe over og klage over at man lider av angst. Jeg lider av angst. Det er en innrømmelse. Men den koster meg ingenting. Slik sett har jeg vært heldig. Jeg skjuler det ikke. Jeg snakker om det. Helst på en munter måte. Ja, for jeg er absolutt i stand til å se komikken i mitt irrasjonelle reaksjonsmønster når angsten erobrer fornuften. Å kunne le av sin egen tragedie er en gave. Men angst er ikke noe morsomt.
Begrepet "voksent barn" betyr ikke at denne voksne personen oppfører seg som et barn, men at det inne i denne personen er et INDRE BARN som har blitt krenket og såret og nå trenger å bli sett.
Det voksne barnet er på en måte fengslet av sin fortid slik at det ikke er fri til å delta for fullt i nåtiden. Det voksne barnet trenger å snakke sant om sin fortid slik at ressurser skal kunne frigjøres. Så lenge det lesses lokk over fortidens sår, forblir personen bundet av disse opplevelsene.
Vi liker ikke mørket, Vi har aldri likt det. Samme hvor mye enkelte diktere og sangere har hyllet intimiteten i mørket , og fløyelsmørke netter kommer vi aldri til å skifte mening.
I en kald verden er TING blitt kjærlighetens surrogat. Vi har kjøpt oss bort fra den, så å si. Velstanden har ødelagt oss. Vi lever i et samfunn basert på vekst og forbruk. Det siste for en stor del unødvendig.
Siden hver femte nordmann i større eller mindre grad sliter med depresjon, og psykiske lidelser er så tabubelagt som det dessverre er, har vi intervjuet en kvinne i førtiårsalderen som vi kaller Lene for å belyse hvordan denne snikende sykdommen føles på kroppen.
«Sofie« gikk veien fra å være behandler, psykolog, til å selv bli syk, manisk depressiv. Hun forteller her om hvordan hun opplever systemet hun tidligere hadde jobbet i fra pasientsiden.
Redsel og angst er kjente fenomener i barnets verden- Psykologisk forskning viser at frykt såvel som glede og sinne er blant de aller første nyansene som utkrystaliseres i spedbarnets følelsesliv.
Grovt sett viser det seg å være slik at frykt for konkrete ting og hendelser opptrer først, mens frykt for at noe ubehagelig skal skje i fremtiden, først opptrer i slutten av det første leveåret. Barnet er da modent nok til å forestille seg et framtidig hendelsesforløp og huska hva som kan ha skjedd i lignende situasjoner.
Svært mange som i voksen alder har utviklet angst forteller at de allerede i barndommen hadde symptomer som de ikke fikk verken forståelse eller hjelp for. De mener at om hadde hjelpen kommet i tide ville mange av problemene i voksen alder ha vert unngått.
Hypnose er en ramme for behandling som her i Norge kun kan bli brukt av lege eller psykolog. Hypnose er altså egentlig ikke noen behandling i seg selv, men man kan bruke ulike behandlingsteknikker innenfor denne rammen. For at man skal kunne bli hypnotisert er det nødvendig at forholdet mellom klient og behandler bærer preg av tillit og samarbeid. Det er umulig å hypnotisere en som ikke selv ønsker det. Å være hypnotisert, eller i trance, er som regel en positiv og behagelig opplevelse hvor man kan glemme både tid og rom.
De fleste som en eller annen gang i sitt liv har hatt behov for psykologisk hjelp, vet at den overskriften jeg har valgt til dette innlegget er illusorisk. Dessverre er det ofte slik at en hjelpesøkende ikke fritt kan velge sin terapeut. Denne situasjonen fører til visse problemer både for klienten og terapeuten.
Lysbehandling av vinterdepresjoner har gitt gode resultater skriver Fred Holsten, professor dr.med., overlege ved Psykiatrisk institutt, Universitetet i Bergen/Haukeland Sykehus.
Vi presenterer her et intervju med tidligere leder av Psykologforeningens fag-etiske råd, Haldor Øvreide. Fag-etisk råd er psykologforeningens klageinstans, eller vaktbikkje. Vi intervjuet den gang Haldor Øvreide for å få vite litt mer om hva psykologer kan gjøre og ikke gjøre i regi av sin profesjon. Intervjuet ble gjort i 1992, men vi vil tro at dette fremdeles er gjeldende. Øvreide forteller her hva fag-etisk råd står for, og hvordan man kan komme i kontakt med denne instansen.
Hieronimus får mange spørsmål fra folk som er forelsket i terapeuten sin om hva de skal gjøre.
Om de skal slutte i terapi, fortsette, fortelle terapeuten om dette eller tie og håpe det går over.
I den forbindelse presenterer vi her en artikkel skrevet at psykolog Svein Otto Aarland
1.amanuensis på ped.sem UIB.
Artikkelen er klippet fra Bladet « Bare Angst».
Forholdet mellom klient og terapeut - «Det terapeutiske samvær»
Kan psykolog og klient ha et intimt seksuelt forhold, spør en kvinne.
Psykolog Svein Otto Aarland svarer:
Selvhevdelsestrening for mennesker med angst og depresjon
Mange mennesker sliter med selvhevdelse. Vi er ikke flinke nok til å sette grenser eller til å gi uttrykk for våre følelser og meninger. Vi er "snille" mennesker som setter våre egne behov og meninger til side, til fordel for å oppfylle krav og forventninger fra omgivelsene. I Bergen har det vært gjort et forsøksprosjekt med kurs i selvhevdelse. Foreløpige resultater har vist at det er fullt mulig å lære nye væremåter - å bli mer selvhevdende.
Selvreguleringsbasert og opplevelsesorientert vegetoterapi.
Denne artikkelen systematiserer og setter inn i en teoretisk sammenheng, den praktiske og intuitive viten som Prof. dr. med. Victor Lindèn har gitt meg i vårt over ni år lange samarbeid om vegetoterapi. Artikkelen beskriver metoder, setter de inn i en ramme av dialektisk tenkning, og knytter de opp til nyere spedbarnsforskning. Det presenteres noen tanker om seksualitet sett i lys av den vegetoterapeutiske tradisjon, og betrakt- ninger om den terapeutiske relasjon i lys av Bolwbys tilknytningsteori.
Flere av oss husker sikkert Inge og Sten fra Dagbladets tidlige spalter. Psykologekteparet som figurerte som den gangs Dr. Ruth, som ikke lot seg målbinde, men som hadde svar på det meste omkring sex og samliv. Muligheten til sex med klienter er en helt alminnelig erfaring de fleste terapeuter blir stilt overfor, sier den danske psykologen Sten Hegeler. Han har opplevd at klienter har truet med å anmelde ham og lyve på han når de blir avvist…
Et av arbeidsområdene Hieronimus satser sterkt på er å hjelpe folk å komme igjennom trygdejungelens irrganger. Dette er ikke enkelt, men det viser seg at om vi står på, støtter dem som søker og ikke gir opp, så har vi lykkes i en del saker som i utgangspunktet så ganske håpløse ut. Vi har opparbeidet oss en del erfaring gjennom årene, og vil her prøve å formidle dette.
I kjølvannet av angstplager følger det for mange ulike grader av tannlegeskrekk. Det er lett å skjønne at en for mange fobisk tilstand ikke blir bedre når man tenker på at man må sitte rolig i en stol med munnen full av alskens ledninger.
Hjelpen sosialkontorene gir, varierer fra kommune til kommune og fra sosialkontor til sosialkontor. Denne informasjonen er hentet fra en brosjyre som er utarbeidet av et sosialkontor i en drabantby utenfor Bergen.
Hjemmetjenesten, pleie og omsorgstjenesten ivaretar pleie og omsorgs oppgaver i hjemmene. For eksempel sykepleie, hjemmehjelpstjenester og husmorvikar. Her er det samarbeid med lege, sosialkontor og spesialisthelsetjenesten.
Svært mange med psykiske problemer sliter med dårlig økonomi og har av den grunn ikke klart å opprette et godt nok forhold i en bank til at banken er villig til å innvilge boliglån.
Noen tips
Boliglån gis vanligvis med så og så mange prosent finansiering, resten skal være egenkapital eller annen prioritetslån. Dette betyr at drømmen om egen bolig faller i grus, eller at et kommunalt lån til en aksjeleilighet i et borettslag blir eneste løsningen.
Angst er den viktigste psykologiske årsak til at en person ikke fungerer seksuelt. Angsten virker hemmende eller blokkerende på seksuelle følelser. Oftest beror det på at noe ved den seksuelle situasjonen virker truende og skremmende.
Angsten ødela for menneskets evne til å nyte seg selv
For cirka et halvt år siden fikk jeg en forespørsel fra Eva Rognvik om å skrive en artikkel om onani til «Bare Angst». Det virket både logisk og rimelig å skrive en slik artikkel. I terapier har jeg ofte sett hvordan angst i ulike avskygninger, blokkerer eller ødelegger seksuell nytelse. Imidlertid finnes det ikke noe naturlig motsetningsforhold mellom angst og seksualitet; seksualiteten kan være et av de få områder hvor mennesker med angst fungerer virkelig godt. Angst trenger ikke være noen hindring for et godt seksualliv!
Hieronimus ønsker her å formidle en serie om hersketeknikker som forfatteren Margaret Johansen hadde på trykk i Klassekampen for tretten år siden.
Artiklene er like brenn aktuelle i dag som den gangen.
Vi har sikkert alle en eller flere ganger vært utsatt for noen av de uheldige hersketeknikkene e Margaret Johansen så omgående beskriver i disse artiklene.
Hersketeknikker 1
De fikk det som de ville.
Otto Jespersen gikk over streken, det har flere gjort før ham. Og vi har alle våre grenser for grad av humor. Når man fleiper med sykdom reagerer man.
Det gjorde ikke Jespersen.
Og Bondevik fikk det han ønsket seg.
Men det virker som et hån for dem med virkelige psykiske lidelser - med tre ukers ”depressiv reaksjon” og påfølgende tabupris. Fordi han sto frem!
Subjektive men dog sikre erfaringer jeg har hatt ved bruk av SSRI-preparatet ZOLOFT(Pfizer)
urolig søvnmønster
-manglende sexlyst
-får ikke orgasme
-unormal og ikke forbigående tretthet
-mangel på tiltakslyst
-føler at jeg ikke er like godt i kontakt med følelsene mine som før
-sløvhet
-likegyldighet
-utålmodighet og irritasjon forverret etter 1/2-3 mnds jevnlig bruk. Irritasjonen tror jeg kommer av at jeg ikke føler samme dybde i følelseslivet mitt nå , som før da jeg ikke brukte ZOLOFT.
-føler meg dopet og at livet har lite mening, adskillig værre enn ved før start.
Debatten om TT-kort dør langsomt ut. Byrådet i Oslo har forlengst satt sluttstrek.
Og mange eldre skjønner ikke egentlig hva som foregår, fordi det er imot alt de har lært om norsk velferd.
Her dreier det seg nemlig ikke bare om 700 000 pensjonister ”med besvær kan ta trikken” eller forflytte seg mellom høyst nødvendige mål. Det dreier seg heller ikke om bevegelseshemning eller økonomisk evne.
Selv om den slags aldri er på tale når det gjelder den øvrige befolkning, ville man kanskje forstå nødvendigheten av behovsprøving.
Står det skrevet DUM i pannen på meg», pleier min tenåringsdatter spørre meg om når hun forventer en skikkelig forklaring av meg og blir avspist med svada.
Kvinnediskriminering og mishandling har skjedd til alle tider og i alle deler av verden.
Men først i 70-80- årene fikk vi komme til orde vi som visste hva som foregikk her hjemme.
Psykiater Trond Aarre uttaler i BT lørdag 13/4 - 2013 at ressurser sløses vekk på lettere psykiske lidelser.
Mon tro om Aarre har kjent angst på kroppen...og mon tro hvor lenge Aarre hadde klart å
stå i en angstlidelse eller en kanskje årelang depresjon uten å selv måtte be om å få hjelp
av dem som heller burde hjulpet dem som hadde det skikkelig vondt.
Interessant problemstilling - er raus... gir ham tre dager...så hadde han nok beklaget arrogansen.
Informasjonssenteret Hieronimus i samarbeid med filosof Jan Mogens Vårdal
starter kurset : Innføring i filosofi.
Kurset skal gi en grunneggende forståelse av hva filosofi er.
Alle kan forstå det som blir sagt uansett bakgrunn.
Det er ikke nødvendig å lese noe før du kommer på kurset.
Etter kurset vil det bli noe lettere å lese filosofiske bøker.
Opplegg for kurset :
Hieronimus har åpent hus hver onsdag fra 12 - 14.
Velkommen !
Informasjonssenteret Hieronimus holder åpent hus for besøkende
Hver onsdag fra klokken 12.00 – 14.00
Har du lyst å ta turen innom for en prat, se hva vi gjør og hvordan vi har det – eller kanskje treffe andre som er med i Hieronimus sine myldrende aktiviteter – så ta deg en tur.
Vi holder til i Kristoffer Jansonsvei 24.
5 minutters gange fra bybanestoppet ved Sletten kjøpesenter.
Det skal ikke være lett..
Mops sendte oss et dikt vi valgte å legge inn her ; Imbalance with a twist.
Dette diktet sier litt om når den ene kanskje føler mer enn den andre.
Ting kan sies på mange måter – dikt er en fin måte å summere opp følelser med.
Er det noen der ute som har lyst å bidra – som har liggende dikt om kjærlighet, samliv og
frustrasjoner eller gleder omkring dette – så send det inn til oss.
Vi ønsker litt dikt nå.
Du velger om du vil være anonym eller ha med signatur.
Vi mennesker liker utfordringer. Og vi beundrer dem som våger litt mer. Før gjaldt det bare menn. I dag liker alle å tøffe seg. Da er det ikke noe særlig kult å gå rundt å sippe over og klage over at man lider av angst. Jeg lider av angst. Det er en innrømmelse. Men den koster meg ingenting. Slik sett har jeg vært heldig. Jeg skjuler det ikke. Jeg snakker om det. Helst på en munter måte. Ja, for jeg er absolutt i stand til å se komikken i mitt irrasjonelle reaksjonsmønster når angsten erobrer fornuften. Å kunne le av sin egen tragedie er en gave. Men angst er ikke noe morsomt.
Ambivalens er en viktig side ved nære relasjoner. På den ene siden er vi helt avhengige av mennesker rundt oss for å overleve, for å føle oss betydningsfulle, elsket og ivaretatt og for å nå mange av våre mål. Men samtidig er det ingen som sårer og skuffer oss så mye som de nærmeste, for ikke å snakke om at det er her faren er størst for å bli utsatt for overgrep. Det er risikabelt å komme nær et annet menneske men likevel er det få erfaringer som kan være like meningsfulle og givende.
A middle-aged princess with ADD
Cast her eyes on a knight who would rather be free
Of her scrambled heart and her whacko mind-
And her tendency, always, to fall behind
He dismissed her outlooks as castles in air
She still felt his judgement was less than fair
And the middel-aged princess in days of yore
Loved knew a knight who cared SOME-but she cared for him more
Hurtigmat øker risikoen for depresjon med mer enn 50 prosent, mener forskere.
Er du glad i bakevarer og hurtigmat bør du lese videre. Forskere har nemlig funnet ut at mennesker som spiser dette regelmessig har økt risiko for depresjon, skriver forskningsnettstedet Science Daily.
Selv små mengder
Studien, publisert i Public Health Nutrition journal, viser at jo mer du spiser av hurtigmat, som hamburgere, pizza og pølser, desto større risiko har du for å utvikle depresjon. Forskerne mener risikoen øker med så mye som 51 prosent.
Ifølge en studie utført på vegne av det amerikanske helsevesenet kan medisiner med virkestoffet Paroxetine gjøre folk både mindre nevrotiske og mer utadvendte, skriver Reuters.
Paroxetine finnes i blant annet Paroxat, Paroxetin og Seroxat, som selges som reseptbelagte midler i Norge.
Vanskeligere å gjøre deg flau
Virkestoffet skal også kunne gjøre brukerne mindre negative og emosjonelle og vanskeligere å gjør motløse og flaue.
Ingen viste medlidenhet med berørte parter da en psykiatrisk pasient mistet livet forrige uke.
Som tidligere terapeut i en psykiatrisk avdeling, husker jeg uttalelsen fra avdelingsoverlegen etter at en pasient hadde begått selvmord: «Det er slikt som skjer i psykiatrien». Så snudde han seg og gikk.
Jon Schau og Per Fugelli møtes på gravlunden. Per kom nær døden da han fikk kreft, og Jon har opplevd å dø to ganger. Er de redde for å dø? Hva tror de vil skje etterpå? Hvorfor er begge så ivrige etter å snakke om døden?
Psykolog Marit Jahr kommer ut med en spennende og svært bra bok i høst.
Bokas tittel er " Glassøyen".
Marit Jahr har jobbet som psykolog i mange tiår, hun har vært sakkyndig i barnefordelingssaker og interessert seg for familiestrukturer.
Nå har hun kommet med et spennende bidrag til høstens og vinterens åndelige føde gjennom boka Glassøyen.
Dette er en tilsynelatende lettlest bok som gir mye stoff til ettertanke for den som ønsker det.
Slik ble samiske pasienter behandlet i norsk psykiatri fram til 1940.
I 1902 FIKK NORD-NORGE sitt første asyl. Psykiatriske pasienter ble nå sendt til Rønvik sinnsygeasyl i Bodø, mens de tidligere måtte til Trondheim. Behovet var stort. Samme kveld som asylet åpnet ankom den første syketransporten med 60 - 70 pasienter og ti voktere, og over 160 pasienter ble innlagt i løpet av de første månedene.
Ikke alle skjønner at et nei er et nei...at en avvisning er en avvisning eller at når noen ber om å få fred så mener de det...
I noen tilfeller blir en person så besatt av en annen at det tar fullstendig av - vedkommende som blir gjenstand for en stalker føler seg invadert.
I artikkelen under kan du lese litt om dette fenomenet. Og skulle du føle deg utsatt for noe av dette så for all del, kontakt politiet.
Chlorella er et naturprodukt med mange fordeler og gevinster.
Er du i tvil om du får i deg nok vitaminer, mineraler og andre næringsstoffer kan Chlorella være et godt supplement til et daglig kanskje litt ufullstendig kosthold.
Stevia og Aspartam er begge såre ord knyttet til stor smerte. Hovedfokuset i denne artikkelen er å engasjere deg.
Aspartam
Aspartame, Aspertame, Aspartam og en mengde andre dekknavn, er et syntetisk søtningsmiddel som brukes som alternativ til sukker og andre søtningsmidler. Aspartam (APM) innehar også E-numrene E 950, E 951, E 952 og E 953.
Aspartam har den denne komplekse molekulærformelen; C14H18N2O5.
Aspartam ble først oppfunnet og produsert av Searle Pharmaseuticals, som også var et Monsanto-eid selskap under ledelse av Donald Rumsfeld.
– Her fikk jeg hjelp, sier Pelle Sandstrak og ser seg rundt på Hotel Bristol i Oslo.
Selv om det er 20 år siden, er følelsene fortsatt sterke. For det var hit han dro – uvasket, stinkende, dratt helt ned av tvangstanker, satt i arresten for dopbesittelse og så vidt sluppet fri – etter å ha hørt en svensk professor snakke på radioen om «sin» sykdom.
Studier som har undersøkt virkningen av ulike former for meditasjon, tyder
på at psykologiske problemer, som angst og depressive følelser, kan bli
redusert.
Positive funn i forskning på meditasjon indikerer at man her har metoder som
bidrar til bedre mestring av en del psykologiske påkjenninger. Uro,
vedvarende bekymring og nervøsitet er svært utbredt og forsurer hverdagen. Meditasjon kan være en måte å redusere slike plager.
Ranbaxy, det største farmasøytselskapet i India, har løyet om testresultatene til over 20 kopimedikamenter, melder Yahoo!News.
Norske forbrukere har imidlertid ingen grunn til bekymring, ifølge Legemiddelverket.
Les også: Billigst medisin i Norge
Grensen er stengt Ansatte ved en Ranbaxy-fabrikk i den indiske byen Paonta Sahib forfalsket data til en rekke kopimedikamenter, skriver nettsiden. Dette ble offentliggjort av USA´s Food and Drug Administration (FDA) sist uke.
Mange demente behandles med psykosemedisin, selv om effekten er begrenset og bivirkningene kan være livsfarlige.
Over 30.0000 eldre risikerer alvorlig feilmedisinering, ifølge tidsskriftet Demens & Alderspsykiatri. Ofte får eldre utskrevet antipsykotiske legemidler på uklare indikasjoner, selv om medikamentene har usikker effekt og kan få alvorlige bivirkninger for mennesker over 70 år. Dette til tross for at demente har fått påvist økt forekomst av slag og dødelighet.
Alarmerande, men ikkje overraskande, meiner helsepolitikarar om medisinering av demente.
- Dette er leit og alarmerande at det kjem ei ny undersøking med slike resultat, på noko som det vart sett fokus på allereie for eit par år sidan, seier Laila Dåvøy.
Over 30.000 demente blir truleg medisinert med farlege medikament som ikkje virkar.
Ei ny undersøking syner at svært mange personar med demens framleis blir behandla med farlege medisinar, trass i at denne risikoen er kjent blant helsepersonell.
Ved å samle tal frå reseptregisteret har psykiater Geir Selbæk og professor Harald A. Nygaard funne at over 30.000 personar over 70 år bruker antipsykotika i Norge. Antipsykotika er ei fellesnemning på medikament som blir brukt til å handsame psykosar, mellom anna ved schizofreni.
Det har ikke kommet godt nok frem i media om denne lidelsen (nå faller brikkene på plass).
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er en diagnose som har visse fellestrekk med psykopati. Diagnosen finnes ikke i det europeiske diagnosesystemet ICD, men finnes derimot i det amerikanske diagnosesystemet DSM («Narcissistic Personality Disorder»).
ICPC-2: P80
Pernille Dysthe er nå bokaktuell med dokuromanen ”Besettelsen – en historie om avhengighet”. I likhet med hennes første bok ”Hyper – en beretning om uro” (2006) som handlet om forfatterens oppvekst med ADHD, bygger også ”Besettelsen” på hennes personlige erfaringer. Men denne gangen på en helt annen arena. Nettsjekking er bakteppe for dramaet som utspiller seg mellom de to hovedpersonene Nemesis og Sfinxen.
Ingvard Wilhelmsen er på nytt kommet ut med en glimrende bok
Kongen anbefaler
-holdninger for folket.
Forfatter Ingvard Wilhelmsen
Hertervig Forlag 2006
Georg Apenes, direktør i Datatilsynet, hadde 27.04 et debattinnlegg i Dagbladet om registrering av bilister som passerer bomringer.
Helsemyndighetene planlegger noe liknende for alle som oppsøker privatpraktiserende psykologer og psykiatere (Norsk pasientregister). Det er en skremmende utvikling.
Vi kommer tilbake til hvordan dette skal gjøres, i mellomtiden gjengir vi Apenes´ innlegg her. Alle registreringer hittil lekker, og det er ingen grunn til å tro at den påtenkte informasjonsbasen ikke vil, bl annet til forsikringsselskaper, arbeidsgivere osv
Pax Forlag er kommet ut med to skikkelige godbiter i vår.
” Inn med idiotene” og ” Is og ild ”.
Vi presenterer forlagets omtaler av de nevnte bøker under
To nye bøker som er verdt å få med seg.
Det er snart sommer, svale kvelder på svabergene eller i hengekøyer rundt om i de tusen hager.
Hva er vel bedre og mer avslappende enn en skikkelig virkelighetsflukt gjennom en god historie mellom to permer.
Musikkterapi kan være en del av et langsiktig behandlingstilbud for de mest utsatte menneskene i barnevernet, de institusjonaliserte ungdommene.
Av Viggo Krüger ved Aleris Ungplan
Voldshandlinger
og psykiske problemer er et økende problem blant barn og unge under omsorg av barnevernet i Norge. Et resultat av dette er at barnevernsansatte stadig overtar ansvaret for behandlingen av kompliserte psykiske lidelser av unge mennesker. Til dette trengs det langsiktige behandlingsstrategier.
10 år siden Gudmund Hernes konkluderte ”svikt i alle ledd”
19. april 1997 la daværende helseminister Gudmund Hernes fram stortingsmeldingen som skulle bli forløperen til Opptrappingsplanen for psykisk helse. Ti år etter spør Mental Helse hvorfor Norge fremdeles ligger på verdenstoppen i tvangsbruk i psykiatrien.
Menneskerettigheter også for psykiatriske pasienter i Norge
Forfatterene av denne artikkelen, Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1616-8, har arbeidet med menneskerettighetsspørsmål knyttet til bruken av tvang i norsk psykisk helsevern, og vi har inntrykk av at mange opplever seg krenket i møtet med psykiatrien. Er tilsynsmyndighetene reelle beskyttere av pasientenes interesser og grunnleggende rettigheter? Finnes det nok kunnskap om menneskerettighetene hos myndighetene og i de psykiatriske institusjonene? Får den enkelte ansatte opplæring og støtte i fastholde grunnleggende etiske og menneskerettslige prinsipper i tvangssituasjoner?
Helsebyråd Trude Drevland i Bergen blar opp 100.000 kroner for å redde et suksesskurs som hjelper kvinner ut av voldelige forhold.
- Vi kan ikke tillate at dette kurset skal bli stanset. Jeg vil ikke nøle med å finne penger slik at de kan fortsette med dette, sier Trude Drevland (H).
Hun reagerte umiddelbart da hun leste i BT at Hieronimus-kurset står i fare for å bli nedlagt. Kurset, som hjelper kvinner å komme seg ut av voldelige forhold, har gitt oppsiktsvekkende gode resultater, men arrangørene mangler penger til å drive videre.
I årene etter at nye medikamenter mot depresjon kom på markedet, sank antall selvmord med opptil 150 pr. år.
Dette skriver Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri, forsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, og Fredrik A. Walby, psykolog, forsker ved Senter for selvmordsforskning og forebygging ved Universitetet i Oslo, i Aftenposten. 12.02.07
Pax Forlag gir i vår ut romanen Schopenhauerkuren av Irvin D. Yalom, professor emeritus i psykiatri ved Stanford University i California, og en av USAs mest anerkjente og innflytelsesrike psykiatere. Hans forfatterskap er både faglitterært og skjønnlitterært, og bøkene hans er oversatt til rundt 20 språk.
Etter å ha fått sjokkbudskapet om dødelig kreft etter en rutinesjekk, går den anerkjente psykiateren Julius Hertzfeld i seg selv.
Han blir opptatt av de mislykkede terapiene. Hva gjorde han feil?
I 2005 hadde politiet i Oslo 2550 oppdrag for psykiatrien. – Vi hadde helst sett at helsevesenet hadde ressursar til å ta desse oppdraga sjølve, seier politimeister i Oslo, Anstein Gjengedal.
"Dette er ikke ironisk ment.I årtier har vi kjempet for en human og god faglig psykiatri. Vi som elsket psykiatrien og troen på å bevare og å gjenvinne en god mental helse, ser at visjonene ikke deles av andre", skriver psykiater Harald Ø. Reppesgaard, Trondheim i et innlegg i Friheten nr 19/2006
En bergensstudie viser at psykologisk behandling har mye bedre effekt på søvnproblemer enn sovemedisiner.
Klippet fra BA 26.9.06 Avisens journalist: Katherine Ferguson
Søvnproblemer er blant de vanligste helseplagene i befolkningen, og har flere negative konsekvenser.
Sovemedisiner er den vanligste behandlingen som tilbys, og til tross for at bruk utover fire uker frarådes, bruker mange piller i måneder og år.
Forskere ved Universitetet i Bergen har sammenlignet hvilken effekt psykologisk behandling har sammenlignet med sovemedisiner.
Psykiatrien i Bergen er først ute i Norge med å utdanne og ansette personer som er eller har vært psykisk syke. - Vi har nyttig erfaring å bidra med overfor pasienter og ansatte, sier André Nilsen
Helt siden sist høst har det vært en debatt i mediene om ulike forhold som knytter seg til samfunnets tilbud om psykisk helsetjeneste.
Skriver Siri Lill Thowsen, Medlem av Aurora - Støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer, i Dagbladet 13de mars 06
Haukeland sykehus i Bergen refses etter at tobarnsmor tok sitt liv
Kvinnen tok livet sitt åtte dager etter at hun ble skrevet ut fra psykiatrisk akuttmottak på Haukeland. Nå får sykehuset krass kritikk fra Helsetilsynet for manglende oppfølging.
1) Jeg går bortover gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg faller nedi.
Jeg er fortapt…Jeg er håpløs.
Det er ikke min feil
Det tar en evighet å finne en vei ut.
Medisinering av barn
BARNEPSYKIATRI:
For ti år siden var det innenfor barnepsykiatrien nesten et tabu å medisinere barn.
Per Are Løkke Spesialist i i klinisk barnepsykologi.
Dagbladet,fredag 10.03.2006
Jeg er ikke i tvil om at forholdene de siste årene er blitt forverret både for pasientene og for de ansatte i det psykiske helsevernet, skriver psykolog Anne Skard som forlater psykiatrien fordi hun stadig har måttet gå på akkord med egne faglige vurderinger.
"Hun snur seg mot ham i sengen. Blikkene deres møtes i det sekundet nattbordlampen slukker. De rakk å speile seg i hverandres øyne: De reflekterte utmattelse, resignasjon, fortvilelse og håp".
Dette skriver Rita Linn i en artikkel i Stå På, bladet for ADHD-foreningen i Norge
Kontakt henne gjerne hvis du har tilbakemeldinger
Medfødt uro. Jeg er en av de kreativt "gale". Jeg er en kvinne som fikk diagnosen ADHD i en alder av 44 år. Derfor var det med stor interesse jeg leste Gunnar Gjengsets kronikk i Aftenposten 14. februar.
Rita Linn
URO OG ALDRI HVILE. Jeg har ADHD. Derfor drives jeg frem gjennom livet av en uro som aldri hviler. Den kan ikke fjernes, men den kan bedøves. Vi prøver forskjellige metoder, vi med ADHD. Selv drakk jeg.
ULIKE STRATEGIER. Jeg drakk svært mye, og gjennom hele mitt voksne liv. Andre finner sterkere stoffer, som narkotika. Eller vi lar uroen søke seg frem til spenning - som fjellklatring, gambling og finansakrobatikk. Eller flørting med alt som er farlig, sier Gunnar Gjengset i Aftenposten 14.02.06
Alle kan feile. Men ikke gang på gang overfor en av samfunnets svakeste grupper
Noen enkeltstående feilgrep ender opp som førstesidestoff og forfølges av mediene i dagevis. Andre skandaløse tilstander er så innarbeidet at vi knapt registrerer dem.
Evnen til å følge opp de svakeste i samfunnet vårt, barn med psykiske lidelser eller barn som er tatt hånd om av barnevernet, kan plasseres i siste kategori.
Fakta om antidepressiver: Serotonin-reopptakshemmere (SSRI)
Når legemidler benyttes i behandling av depresjon, velges det et SSRI-preparat i to av tre tilfeller. Salget av disse midlene økte hvert år fra 1990 til 2003. De benyttes både ved depresjon, angst og en rekke andre psykiske lidelser.
Publisert: 24.01.2006 10:06:50 Oppdatert: 01.02.2006 11:20:43
Nasjonalt Folkehelseinstitutt"
Jeg ble en smule overrasket da jeg leste arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssens omskrivning av det gamle jungelordtaket: ”Fantomet er nådeløs mot de slemme”. Dagbladet 9.11.
10de oktober var det Verdensdagen for psykisk helse. I 2005 skulle det fokuseres på barn og ungdom, og det het "med rett til å bli sett". Ser man oppover på siden her har det ikke hjulpet mye
Til ettertanke - Kirsti Malterud, Bergens Tidende 02.07.05
I Kardemommeby sang tante Sofie: ”Hvis bare alle var som meg, så ville alt blitt bra!”
I dag synger tante Sofie, friskt og energisk: ”Du skal ikke være ufør – i hvert fall ikke hvis det skyldes ’motesykdommer’. Du skal være ovenpå – lykkepiller er bare for pyser. Du skal være som oss – slike som deg kan bo et annet sted.”
Norsk ungdom er mer opptatt av å stå på egne bein og bruker mindre antidepressiva. Det mener en anerkjent forsker er en mulig forklaring på hvorfor norske barn og unge ligger høyt på selvmordsstatistikken.
Tekst: SVEIN INGE MELAND 95 19 86 88
Antidepressiva kan redusere risikoen for selvmord hos eldre
Kilde: , 23. mai 2005 Reuters Health
Atlanta:
På den siste amerikanske psykiatrikongressen ble det presentert data fra en undersøkelse med 200 eldre pasienter som var henvist til psykiatrisk sykehus hvor man fant at bruk av antidepressiva, inkludert selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), reduserte risikoen for selvmordsforsøk med omkring 50%.
Resultatet fra denne studien ser altså ut til å være det motsatte av hva man finner ved bruk av tilsvarende legemidler hos en gruppe barn og ungdom.
Ny kunnskap og nye retningslinjer for behandling havner nederst i skuffen hos legene, viser en dansk undersøkelse.
Allmennpraktiserende leger har et stort ansvar og sitter på mye kunnskap om mange forskjellige områder.
Men hva skjer når medisinen gjør fremskritt og nye metoder overtar for gamle?
Nye retningslinjer ender ofte opp som arkivfyll hos legene som bare fortsetter som før, mener danske forskere.
Tvangsnevroser - en slitsom lidelse
På samme måte som ved tvangstanker, kjennetegnes tvangshandlinger ved at de fremtrer som fastlåste ritualer som pasienten føler seg tvunget til å utføre.
AvInge Jarl Støylen, amanuensis og spes. i klinisk psykologi ved UiB.
Artikkel i Bergens Tidende 3dje april
«Lykkepiller» og selvmordsrisiko
I løpet av den senere tid har det vært flere presseoppslag med budskapet at Lykkepiller øker selvmordsfaren og Bruk av Seroxat fører til en to- til tredobling av selvmordsfaren. Dette er urovekkende utsagn, ikke minst for de mange som daglig bruker legemidler av såkalte lykkepiller. Men er det korrekt?
Elin Sverdrup-Thygeson har et stort hjerte for dem som har falt utenfor, særlig mennesker med psykiske lidelser. Mange har sluttet å be om hjelp fordi hjelpeapparatet har lært dem å tie.
Boka ”Depresjon og angst” med undertittel; hvor mye hjelper medisin, er en svært viktig og oppklarende bok om medikamentell behandling av angst og depresjonslidelser.
Undersåtter som bølles med av sjefen, viser tydeligere tegn på traumeskader enn foreldre som mister et nyfødt barn. Fire av fem som mobbes av overordnede, får alvorlige psykiske problemer. Lederne som herjer mest med ansatte, kan ofte være de som viser best resultater på kort sikt.
Undersåtter som bølles med av sjefen, viser tydeligere tegn på traumeskader enn foreldre som misteret nyfødt barn.
Fire av fem som mobbes av overordnede, får alvorlige psykiske problemer.
Lederne som herjer mest med ansatte, kan ofte være de som viser best resultater på kort sikt
I helgen skrev norske media om en rapport som ble offentliggjort i den svenske avisen Expressen.
Rapporten handlet om bivirkninger og skadevirkninger som ble påstått var knyttet til de nye typene antidepressiva.
Hieronimus har fått telefoner og e.post fra mennesker som er blitt veldig skremt av dette.
Alderspsykiatriske lidelser er forsømt innen behandlingstilbudet. Mange havner i dementgruppen som uhelbredelige mens det kanskje er muligheter for bedre livskvalitet. For andre er det depresjon som er det største problemet. Noen har en blanding
Symptomer, diagnostikk og behandling
Av Professor dr.med Knut Engedal
Geriatrisk avdeling ved Ullevål sykehus
Hieronimus ønsker her å formidle en serie om hersketeknikker som forfatteren Margaret Johansen hadde på trykk i Klassekampen for tretten år siden.
Artiklene er like brenn aktuelle i dag som den gangen.
Vi har sikkert alle en eller flere ganger vært utsatt for noen av de uheldige hersketeknikkene e Margaret Johansen så omgående beskriver i disse artiklene.
Dagens trygderegler sørger for at mange passivt dømmes til uføretrygd på livstid, sier sosialminister Ingjerd Schou. Med den nye uførereformen skal flere ut i arbeidslivet.
av Solveig Ruud,Aftenposten
Snuoperasjon
Veksten i antall uføre har vært en hodepine for flere regjeringer. Psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser har ført stadig flere ut av arbeidslivet.
Lykkepiller er knyttet til 18 dødsfall bare i Norge. Leder Bjarte Stubhaug i Norsk Psykiatrisk Forening frykter at økt skrekkfokus på antidepressiva kan føre til flere selvmord blant folk med alvorlige depresjoner.
Antidepressiva var årsaken til at en norsk mann fikk betennelse i bukspyttkjertelen og døde. Nå er det utbetalt 1,2 millioner kroner i erstatning i saken - den første erstatningen som noensinne er utbetalt etter bivirkninger av lykkepiller.
I 2002 havnet over 10.300 barn i psykiatrien på grunn av atferdsvansker og hyperaktivitet. De fleste var gutter.
Leder totalt: Dette slår Sintef fast i en ny rapport som de la fram på Verdensdagen for psykisk helse i forrige uke. Men det er ikke bare innenfor atferdsproblem og hyperaktivitet guttene er i flertall. Av de til sammen 31.000 barn som fikk behandling i psykiatrien i fjor, utgjorde guttene over 17.700, mens jenteandelen lå på 13.000 personer.
løpet av 2001 vart det om lag 490 færre plassar i vaksenpsykiatriske institusjonar utanom sjukehus. Dette er ein nedgang på 17,5 prosent. Samstundes auka talet på plassar i dei vaksenpsykiatriske sjukehusavdelingane.
Over en tredel av alle psykiatriske institusjoner som tvangsinnlegger pasienter, har enten utilstrekkelig personell eller uegnede bygninger. De tvangsinnlegger i dag på nåde fra Sosial- og Helsedirektoratet.
De 30 institusjonene har kun fått midlertidig godkjennelse til å drive med tvang. Det vil si at de enten ikke har tilstrekkelig med personell, eller har en bygningsmasse som ikke egner seg.
BEKYMRER
Psykisk syke nektes uførepensjon fordi de ikke klarer å gjennomføre trygdeverkets krav til behandling.
Det er grovt urimelig og urettferdig at mennesker som ikke kan arbeide på grunn av sykdom, skade eller lyte skal tvinges til å leve av sosialhjelp, mener konstituert sosialsjef i Mandal kommune, Eivind Vestøl.
Uføretoppen
Søk hjelp - signaler...
Disse lidelsene er underdiagnostisert, og altfor mange får ikke den hjelpen de har behov for, sier professor i barne-og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus, Jofrid Alice Nygaard.
Søk hjelp - signaler...
Disse lidelsene er underdiagnostisert, og altfor mange får ikke den hjelpen de har behov for, sier professor i barne-og ungdomspsykiatri ved Haukeland sykehus, Jofrid Alice Nygaard.
Lettere psykiske lidelser gir fire ganger så stor risiko for hyppige sykehusinnleggelser.
Klar sammenheng
Ny dansk forskning viser at det er en klar sammenheng mellom lettere psykiske lidelser og somatiske innleggelser.
Professor Ulrik Fredrik Malt ved Rikshospitalet leder den eneste avdelingen i Skandinavia som jobber med denne problemstillingen. Han sier tendensen er den samme i all vesteuropeisk forskning.
De fleste blir trolig ikke hjulpet av å gå i parterapi. I hvert fall ikke hvis vi skal dømme etter hva internasjonal forskning viser, Skriver Frode Thuen.
Regjeringen legger om kort tid frem Familiemeldingen,
hvor en blant annet setter søkelys på de økende skilsmissetallene. Et av de sentrale virkemidlene i arbeidet med å snu den negative utviklingen, vil være å styrke familievernet. Og det trengs. I dag venter folk opptil et halvt år på å slippe til hos en familieterapeut. Da er det ofte for sent.
Med fastlegeordningen er legene blitt reddere for å miste pasientene sine. Derfor er de blitt mer omsorgsfulle og yter oss bedre service. Det viser en ny undersøkelse.
Legene strekker seg litt lenger. De tar mer hensyn og arbeider mer grundig og forebyggende, sier forsker Benedicte Carlsen ved Universitetet i Bergen, som har laget undersøkelsen sammen med forsker og medisiner Ole Frithjof Norheim.
Diktlesning er ikke bare godt for sjelen, men også kroppen, viser ny studie.
Poesiens rytmikk vinner som kjent lett den forelskedes hjerte, men kan også være helsebringende for hjertet til den som framfører diktet.
Det viser en studie som sveitsiske og tyske forskere har utført.
- Våre funn indikerer at den nedstressende effekten av å resitere eldre poesi fører til en dypere form for avslapning etterpå, sier forskerne Dietrich von Bonin og Henrik Bettermann til Reuters.
Hieronimus er et informasjonssenter for mennesker med angst og depresjon. Hieronimus ligger på Landås i Bergen. Hieronimus har utspring fra "Gruppen Bare Angst", som var den første selvhjelpsgruppen av dette slaget i Norge.
Luften dirret sølvblå, og rimfrosten hang som et mykt gufs over bakken
den morgenen to dypfryste sjeler, ved en tilfeldighet kom til å krysse
den samme stien i sin endeløse vandring på måfå i et vinterlandskap
som sjelden eller aldri skiftet med årstidene.
Litt fomlende ble de stående på hver sin side av veien og sense at det
var noe på den andre siden.
De kjente seg trygge, frostrøyken pakket dem så godt inn
at de ikke behøvde å bli sett av den annen stort mer enn et brøkdels sekund.
De fleste bøker om selvutvikling er lange og innviklede. Men hvem orker å lese det, når man strir med tunge tanker, angst, fortvilelse og følelsesmessige smerter.
Boken ” Du har rett til å gå her” er i så måte en befrielse å lese. Forfatteren går rett på sak, og kommer med enkle forslag til hva man kan gjøre for å få det bedre, både med seg selv og andre.
